- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
215

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

215

Vi kunde nu fra skibet tydelig se Howell ved ilden
inne på land. Han bar sig som en avsindig mann.
Han skrek, han slog om sig, kastet sig på jorden og
bannet oss i avmektig harme.

Jeg så at Jens flere ganger la an på ham, og at han
kunde ha skutt ham; men han lot det være, da det
ikke var nødvendig for selvforsvarets skyld å utøse
mer blod. Der var allerede flytt nok.

«God natt, kaptein,» skrek Jens, idet skibet gled
forbi, «god natt og møt mig her imorgen tidlig, hvis
De ikke vil sulte ihjel på Skilpaddeøen.»

Det prektige, lettseilende og lettstyrte fartøi fikk
fart, og vi var utenfor all fare.

Da vi var kommet så langt ut at det ikke var nogen
mulighet for at man kunde nå oss fra land ved svøm-
ning, la vi bi for å vente på morgenen og for å spise.
Kaptein Howell hadde nemlig, som jeg før har sagt,
satt oss på så smal kost — vi hadde slett ikke fått mat
-— at våre maver gjorde sitt krav gjeldende.

«Sjøløven» var godt forsynt med alskens spiselige
ting, og vi lot oss dem smake. Vi tendte lys i Howells
kahytt og for annen gang kom jeg til, meget imot hans
beregning, å ransake hans gjemmer og nyte godt av
hans matforråd.

«Jeg hører likesom skrik av et menneske,» sa Mary,
som tiltross for at hun nu følte sig sikker, dog hadde
vært så forskrekket at hennes sanser var mer enn al-
mindelig skarpe.

«Skrik? Hyss, la oss høre!»

Vi lyttet. Det var stille en lang stund; så begynte
Jens å snakke, men nettop da sa Mary:

«Nei hør!»

Vi lyttet atter.

Der kom en dump banken inne fra skibet, fulgt av
et svakt rop.

«Det er sikkert nok. La oss høre en gang til hvor
det kommer fra,» sa Jens.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free