- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
228

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

228

den herlige skog av palmer og andre tropiske trær i
bakgrunnen, endelig bukten som gikk inn til det lille
Eden jeg kalte min have, og så tilvenstre den buktede
kyst, holmer og småøer og den høie fjelltopp inne på
øen. Alt så så fredelig og stille ut, og dog stormet det
så i mange hjerter. Folk som var vant tl å leve i
overflod — riktignok på andres bekostning — var nu
henvist til å leve på vann og brød. Folk som var vant
ul å befale, riktignok med fingeren på avtrekkeren
og sverdet i hånden og under eder og trusler, de måtte
nu finne sig i de livsvilkår som blev satt dem av nogen
få menn, som de i sine hjerter foraktet dypt, fordi de
var ærlige og skikkelige, fordi de hverken stjal, røvet
eller myrdet. «Sjøløven»s tapre og modige, ja dum-
dristige mannskap, måtte se på at deres herlige skib
blev kommandert og styrt av nogen elendige «fersk-
vannsmatroser» som de kalté oss. Det prektige skib
lå der bare nogen få kabellengder fra dem. De hadde
igår fått altfor tydelig bevis på hvor forferdelig det
var å våge sig ut i det av haier opfylte hav, og de
hadde ikke kunnet uttenke noget middel, ikke funnet
nogen båt eller flåte. De stod fremdeles i den mening,
at den annen ø var full av indianere med dødbrin-
gende piler, for det var ikke et øieblikk falt dem inn
at de bare hadde med en mann å gjøre, dengang de
var på Apekattøen. Derfor turde de heller ikke for-
søke på å komme dit.

De måtte vente all understøttelse og hjelp av Jens,
som de ikke kjente, men som de hørte kjente kaptei-
nen fra gammel tid av, og som hadde lidt urett av
ham. Styrmannen på «Lord Nelson» var blitt så ilde
behandlet ombord i «Sjøløven», at de ikke kunde
vente at han vilde legge et godt ord inn for dem.

To båter satte av fra «Sjøløven»; i den ene var
Jens og Borneo, i den annen jeg og negerkokken.
Vi rodde inn mot møtestedet med sjørøverne, og turen
gikk en god del lettere i den vakre båt enn da jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free