- Project Runeberg -  Fyrst Nekliudoff : fortælling /
40

(1889) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Holger Sinding, Ely Halpérine-Kaminsky - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del. Livsplaner - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

40
»Hør her, Epiphan,« sa endelig Nekliudoff,
mens han atter slog om i sin barnlige, blide
toneart.
Og idet han nærmede sig bonden, anstrængte
han sig for at slnge sin forbitrelse i sig.
»Det gaar ikke an at leve paa den maade,«
begyndte han. »Det gaar dig galt. . . . Ja, tænk
dig om bare. . . . Dersom du vil være en bonde,
som han bør og skal, maa du slaa om aldeles. . . .
Du maa vænne dig af med dine slette vaner, ikke
lyve mer, ikke drikke, og vise din mor ærbødighed.
Jeg kjender dig meget godt. Tag dig af dit eget
husstel, stjæl ikke mere brænde i godsets skove
og gaa ikke paa værtshuset. . . . Spørg dig seiv
bare: »Er det ret og rigtigt, hvad du gjør?« .. .
Trænger du til noget, saa kom til mig og sig mig
det aabent og ærligt, sig hele sandheden, og jeg
skal ganske sikkert ikke nægte dig noget, men
gjøre-for dig, hvad der staar i min magt. . . .«
»Snille Deres ’xTnce, vi kan da nok begribe
Deres ’xTnce, vi ogsaa,« svarte Jukvanka og
smilte ligesom for rigtig at fremhæve det mor
somme i det gjøn, som godsherren i hans øine
indlod sig paa.
Bondens smil og svaret berøvede Nekliudoff
ethvert spor af haab om at kunne erobre dette
individ med det gode. Og samtidig forekom det
ham, som om hans egen maade at ta tingen paa
stod i den reneste modsætning til, hvad der her
foregik. Det var jo ham, som havde myndighed
her, og altsaa var det rent forkjært af ham at ville
tale Jukvanka til fornuft. Han havde ialfald slet
ikke sagt, hvad han burde. Han bøiede sørg
modig hodet og forlod gaarden. Den gamle
kvinde sad ude paa dørtærskelen og gav fra sig
et stønnencle suk, der skulde forestille at udtrykke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:37:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyrstnek/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free