- Project Runeberg -  Fyrst Nekliudoff : fortælling /
56

(1889) [MARC] Author: Leo Tolstoy Translator: Holger Sinding, Ely Halpérine-Kaminsky - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del. Livsplaner - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56
David snudde sig straks bort; hau såtte med
en tung bevægelse foden over dørtærskelen og
forsvandt i hyttens indre.
»Hvad skal jeg ta mig til med ham, lille far ?«
fortsatte konen, idet hun atter henvendte sig til
godsherren. Du har seiv seet, hvorledes han er.
Det er ikke, fordi han er ond af karakter; han
drikker ikke, han er from af karakter og gjør ikke
en morssjæl fortræd. Det skulde være synd at
sige det modsatte. Men Gud maa vide hvorfor;
det ser ud, som vilde han gjøre sig alt muligt
ondt seiv. Han er forbittret over det seiv. Du
kan tro mig, lille far: mit hjerte bløder ved at se
hans sorg. Slig som han er, han er dog alligevel
mit barn, som jeg har baaret under mit bryst.
Aa, som jeg beklager ham! . . . Det er ikke rig
tigt at sige, at han handler i gjenstridigbed mod
min vilje eller sin fars eller myndighedernes. Nei,
han er tvertimod frygtsom som et barn. . . . Hvor
dan vil De saa, han skal bli siddende som enke
mand? Tænk da seiv efter, kjære herre,« gjentog
hun, ivrig for at udslette det daarlige indtryk, som
den bebreidelse, hun havde henvendt til sin søn,
kunde ha gjort paa godsherren.
»Jeg har, lille far, Deres excellence,« fortsatte
hun med lav stemme og et anstrøg af fortrolighed
i tonen, »jeg har forsøgt at begribe, hvorfor han
er slig. Der kan ikke være tvil om, at det maa
være onde mennesker, som har forhekset ham.«
Hun bevarede nogle øieblikke stilheden.
»Naar man bare kunde finde en maade at hel-
brede ham paa?«
»Tøv om en ting, Arina. Man kan ikke for-
hekse et menneske.«
»Jo, kjære, lille far, han er ganske sikkert
forhekset, og det i den grad, at han aldrig blir

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:37:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyrstnek/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free