Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Hver time var det omvisning. Alltid var
det en firti-femti soldater som gikk undrende
omkring. De lå i reserve; snart skulde de ut
til fronten.
En mektig arkitektur var det, en forstenet
livsfornektelse og menneskeforakt. I de
mindre rummene var det vidunderlige malerier,
dyrebare gobeliner, mirakler av silkebroderier.
De unge bondeguttene så nøie på dem,
fylt av ærefrykt.
Deres ledere hadde sagt til dem at dette
var kulturen, den var deres, og de skulde
forsvare den. Hvor gode og tålmodige menness
kene er, tenkte jeg. Denne bitre velden eller
lekende forfinelsen, pint ut av massenes nød,
hadde gitt deres undertrykkere høihet og
verdighet. Hvorfor skulde de elske kulturen?
Overalt hvor vi gikk, mellem stenveggenes
øde strenghet eller i kabinettene, hvor dagen
flommet inn, gul og het, hørte vi kanonene
fra Brunete.
Omvisningen endte nede i de dype
underjordiske hvelvingene hvor Spanias kongeslekt
var begravd. I et cirkelrundt, grubemørkt
mausoleum hvilte de regjerende fyrster, tre i
høiden, i sorte marmorsarkofager. I lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
