Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arco bar stein, jeg vred grener av trærne;
den gale øste av og til op en håndfull grus.
Like ved var en av våre kanoner. Den skjøt
hvert øieblikk; braket gikk gjennem hele
kroppen. Vi visste at fiendens fly og artilleri
måtte interessere sig særlig for dette stedet,
vi slet som rasende; til slutt var graven kastet
igjen. Chaufføren satte sig op, vi skjøv på;
forhjulene gikk over, men ikke bakhjulene;
de grov sig ned i den løse sanden. Kanonen
skjøt. Det godslige, litt tykkfalne ansiktet til
Arco hadde fatt et indolent smil; plystrende
gikk han rundt bilen, bøiet sig ned,
undersøkte. Vi la stokker og sekkelerret under; vi
rev bilen fremover, den stod. Gang på gang
prøvde vi; til slutt var vi aldeles utmattet i
den brennende solsteken. Hver gang jeg satte
skulderen til og skjøv på, skrek jeg av smerte
og raseri. Tre bombefly kom innover.
Vi sprang så langt bort fra bilen som vi
kunde og hev oss ned. Bombene fait et stykke
borte. Vi gikk tilbake og forsøkte igjen. Den
gale lå på jorden og pep. Til slutt måtte vi opgi
det. Vi lot bilen stå og gikk videre til fots.
Vi fulgte et sandet elveleie; efter en halv
time kom vi til et skogholt. Inne i den sort-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
