Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25
Karen, som frelst kom sig over til granen. Om nogen øieblikke
sprang de over veien opi skogen og stod bak en gran, så for moro
på veien. Nu var de over og det vilde være moro å se kjent folk før
de tok på den lange ørkenvandring. De kvilte og spiste litt i solveg-
gen ved Foksetseteren, og så bar det tilfjells. Her var de begge
ukjente, men Nils var som skogmann fullvant til å ta sig fram. De
holdt sig på høgste åsen, og her var de trygge for å møte noen.
Nils tok leien efter åsskjønn og kom i mørkningen ned til Jyssum og
Eli i Børsen. Nils var kjent i bygden og de vågde sig ned til post-
åpner Skjølberg, hvor de for en ort (80 øre) fikk fhv. lærer Vulvig
til å ro sig over til Bynese. Karen sovnet bak i skotten.
Nu har vi fin tid til å komme til Trondhjem i dagningen eller
litt før, sa Nils. Før de kom inn på den vesle skog mellem Bynese
og Byåsen, så de det lyse i en liten stue. Nu var de sikre på å være
ukjente. Nils gikk inn og bad en eldre enke med to sovende barn om
å få kvile litt og få kjøpe kaffe. Det fikk de. Karen fikk ligge på-
klædd hos den sovende småpike og sov i 2 timer. Nils måtte bruke
både makt og myndighet for å få henne våken. Men da hun slo øi-
nene op, kom det fart i henne. De betalte godt for sig, og den glade
enke ønsket dem lykkelig reise.
I måneskinn gikk de langsomt og hand i hand over den ikke
svært lange skog fra Bynese til Byåsen. De gikk langsomt både
fordi de hadde tunge bører, så især Karen ofte hufset ryggen opi
akslene for å få fars fullpakkede nisteskreppe lenger op, men også
fordi de ikke vilde komme til tomme og mørke gater i Trondhjem.
De vilde helst komme bortimot dagbrekningen og se folk ute og finne
fram til farbror Ole Eilifsen. Nils hadde nemlig en farbror på Bak-
landet, som var brygmann hos kjøbmann Ulstad. Han hadde vært
i byen fra han var litt over 20, alltid hos Ulstad, og talte nesten by-
mann-jargonen. Han hadde alltid vakt beundring blandt ungdom-
men i Skogn, når han om somrene kom heim til Skogn en ukes tid
i lysegrå byklær og i fin lysebrun hat.
Når fattigguten kjem ut, kjem’n att som storkar, sa de rike bøn-
der, men hevdet sin verdighet overfor folk, som vilde hoppe over dem
i lyse byklær og brune hatter. Nei, de ska så visst ha takk.
Brygmann Ole Eilifsen hadde en egen 2 etasjes lang tregård og
endel leieboere, satt ganske godt i det med alt for dagen — betalt
gård og endel penger i banken. Han hadde fleire voksne sønner og
døtre, 2 døtre og 1 sønn bra gift og med poster.
Søskenbarn til Karens far, Esten Nordland, var stor kjøbmann
i Jomfrugaten og han hadde med alle sine ofte vært sommeruker på
Nordland.
Av disse familier ventet den modige og praktiske Karen hjelp,
ikke pengehjelp, for tilsammen hadde han og Karen vel 300 daler
(1200 kr.). Men hjelp og støa. Foreløbig vilde de bare få SOVe, Og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
