Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
Eilifsen og Nilsen med madamer var i selskapet. Madamen hadde
holdt sin kjæledegge over døpefonten. Kjøpmennene Ulstad, Horne-
mann og Brænne med madamer var også med. Kvelden var meget
hyggelig, bare at Karens foreldre savnet noen til å tale et alvorsord
med, et Guds ord, til alle disse verdensbørn.
Nils gikk og satt som en stein. Den kolde stein satt inni bringa
hans, han sa ikke et ord uten enstavelsesord til svar på bemerknin-
ger eller spørsmål til ham. Hans mor undskyldte ham og studerte
på trøst og råd for ham. Karen pintes av å se sin manns pine, men
taug og hadde det vondt, enda hun bevarte skinnet av glede og
lykke og elskverdighet.
Bry dig aldri om det, min kjære venn, hvisket madam Noff, men
tal varsomt med Nils siden, at han må passe munnen sin både ved
fest og dagligdags. Jeg veit du lider under det, men både du og jeg
veit at Nils for all verdens herlighet ikke vil såre dig. Men du veit
at det koster vask å få en svart sau kvit.
Efter selskapet gikk Nils støtt med fin skålvekt og veide sine ord,
Endog på bryggen var han vår til ords. Han var ikke Nils meire. Han
var ingenting. Og så gjerne han vilde være anderledes, for Karens og
vesle Majannes skyld! Karen hadde forlatt far og mor og fulgt
ham trufast gjennem godt og vondt, og han — hvem var han, han
hadde vakt Guds vrede og verdens skam, og fikk til sist den evige
pine. Ja, det var alt begynt. De ord som var sagt var opskrevet
av Gud og dypt gravet inn i såre minner hos alle som hørte ordene.
Lisla var begynt å gå og springe over gulvet, gjorde utallige op-
dagelsesreiser over gulvet fra vegg til vegg og var meget kry. Dagens
husstell var i orden for dagen. Nils halvsov borti sofaen. Nils syn-
tes alltid det var så gromt og stormannsmessig å sitte eller ligge i
den mjuke sofaen. Karen var uti madam Noffs dagligstue og satt
og leste en fortelling av en av våre diktere.
Takk, Karen, nu må du ikke lese meire i kveld. Spar resten til
andre kvelder. Det røyner på å lese høgt lenge.
Neida, og jeg har da like stor hygge av å lese en god bok som
De av å høre.
Ja, det var godt, men jeg vil tale med dig om noe annet, noe
Viktigere enn denne diktede fortelling. Karen var spent, men ven-
tet intet vondt.
Du minnes godt at jeg engang sa at når du og Nils reiser herfra.
og flytter heim til Nordland, vil jeg være med. Jeg satt her med
en tru og flink pike. Jeg var bare som en liten sakfører og en inne-
stengt fugl i bur. Så kom dere, gudskjelov for det. Da fikk jeg
en heimi mitt hus. Jeg har det så godt og trives så godt i dette
huset. Det er som nytt alt her. Så kom Lisla, og som jeg elsker
Lisla, enda Gud skal vite hun har ikke vunnet min kjærlighet med
smiger. Hun er en tyran og hersker over mig som hun vil. Mitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
