- Project Runeberg -  Karen og Nils /
106

(1938) [MARC] Author: Anders Mehlum
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

106

Så fortalte han sin meinigheit, sin husstand, hvor de hadde vært
og hvorfor. De hadde vært på pilgrimsreise. Ingen har skapt vid-
underligere dikt enn den einaste, sanne Gud. Engler og menneskjer
Skal synge det i alle evigheiter, sa Pål.

Æg tænkt på noe, sa Nils en dag til Karen.

Tenkte du, Nils, sa Karen litt ertende.

Ja, æg tenkte på, om me kunde la far få et par åskesekker å
brenne potåske av. Han fikk sig noen dalere for den. Den er dyr
i byen den. Og iår har vi så mye gjøssel, at vi kan uten skae la
nar få Gitt.

Hvad var det du sa? Jeg forstod det ikke riktig.

Det måtte du vel. Jeg spurte dig, om vi kunde la far få et
par sekker av åsken vår og koke potåske av. Den er dyr den i
Trondhjem.

Nei, men Nils da! Da fikk Skogningan no å se på og snakke
om, når din far kom trekkende med 2 åskesekker på håndkjærren
op den bratte Brauten, op Syrstadbakkene og Skaubakkene og ratt
indi Vasbygden. De vilde tenke og kanskje si det:

Nei, når Ola inni Plassen fikk sønn sin gift til den store, rike
læsargården, da bli’n rik han au. Der har han fått 2 åskesekker
og kan leve som en herremann! Hvad sier du til det, min egen
kjære Nils?

Nei, hør no, hør no, ly no godt ette, Nils! Læsarlæra var vrang
å læra det første. Men nu kan jeg den og er lykkelig. Men stor-
karslæra er værre å læra. Dette har ikke jeg tenkt på. Men nu ser
jeg du har rett.

Ja, i dette har jeg rett. Folk venter meire av oss som vil være
kristne, og viser vi oss ikke som kristne, så dømmer de ikke bare OSS,
men også kristendommen, når den ikke skaper nye mennesker. Jeg
har ved melkesalget i vinter gjemt 10 daler, som jeg sender til din
mor. Du får skarpe til litt til din far. Asken får du bruk for her.
Vi som sitter så godt i det, må dele med de gamle derinne, som ikke
lenger er unge i arbeidet. Vi blir gamle vi au engang og blir glad
over å bli tilsett av våre børn.

Ja, at jeg ikke tenkte som du! Nu ser jeg, at du har rett. Man
kan synde, om man ikke vil og ikke tenker sig om.

Det gjør vi alle ofte, Nils. Og vi ta er satt til å hjelpe hinannen.

Ja, du har hjulpet mig, Karen.

Ikke no om det. Skal vi rose oss, har vi skrøpeligheiter nok å
rose oss av. Vi må akte oss, så ikke folk får god grunn til å si om
OSS! Ja, disse læsaran! De har god råd på vakre ord, når de taler
om gode gjerninger. Men når de skal praktisere talen sin i gjer-
ning, blir det til et par åskesekker.

Varsom, varsom, Nils! Jeg minnes så ofte om de ord en tru-
skyldig gammel kone borti Aunbygden en gang sa:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:26:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/karennils/0108.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free