- Project Runeberg -  Kvinderne i Bjørnsons digtning : essay /
144

(1907) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

144

sine Hænder eller sidde pent tilbords og egent-
lig vilde ikke Faren det heller.

Så blev Moren stillet op på Piedestalen
som det store ufeilbarlige Exempel. Det hjalp
til en Tid. Exemplets Magt er som bekjendt
stor. Men man bygger ikke en Karakter på
Exempler. Men på Selvtugt. Selvsyn. Selv-
kritik. På Forståelsen af at Sandhed, Ret,
Pligt først og fremst har Betydning for ens
eget Liv.

Og at dette skaber Hensynsfuldheden mod
andre. Det gik da også, som det måtte gå.
En vakker Dag satte hun sig op imod al ydre
Autoritet — og afsatte hele Formynderskabet,
Det var igrunden kun, hvad de burde ventet
sig. Men det vakte som sædvanlig stor For-
styrrelse.

En sådan Karakterudvikling — eller Mangel
på Udvikling — bærer allerede Konflikten i
sig. Hun kom udenfor Virkeligheden. Uden-
for Kritik. Udenfor Menneskekundskab. Hun
boede i Fjernhed — som i et Alfeland, ingen
måtte betræde.

Men man blir ikke dygtig for Livet ved at
spinde sig ind i en Tåge. Man blir hjælpeløs.
»Netop sådanne ser for høit og stuper på de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:50:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kvinderne/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free