- Project Runeberg -  Kvinderne i Bjørnsons digtning : essay /
149

(1907) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149

en Levemand — en af disse, som forstår at
tage Kvinder — at vente — og at beregne
Indtægten på det nøiagtigste.

Her ligger en Forklaring og en meget stor
Undskyldning for det, Mary gjorde.

Hun har hele sit Liv været egenrådig,
ulydig, slem. Altid villet bestemme alting selv.

Nu, da hendes Far ligger på Dødsleiet,
læser hun en eneste Bøn i hans Øine: Gift
dig med Jørgen Thiis, det er mit høieste, mit
sidste Ønske. Af Kjærlighed til Faren, af God-
hed for Tanten, som idelig taler hans Sag og
af Medlidenhed med Jørgen Thiis forlover
hun sig, alt strømmer sammen om hende —
Udsigten til at kunne leve på Udstilling frem-
deles er der jo også, ,alt i det du kan skrive
til Jørgen Thiis.*

Og når Beslutningen så endelig er taget
— så hvorfor vente?

Og hun bestemmer sig til den største
Dumhed og den største Forsyndelse en
Kvinde kan begå. ,Stakkars Jørgen", dette
hendes eneste Kjærtegn til ham er umådelig
karakteristisk for hendes Opfatning og hele
Syn. Det var nu virkelig Synd på ham —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:50:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kvinderne/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free