- Project Runeberg -  Længselens baat /
12

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

Der levde de nu sit glade ungkarliv over igjen. Men
konene svam enslig langs strændene, dukket efter mat
og aate, holdt aarvaakent øie med et visst unna-
gjemt sted oppe paa land, saa lang dagen var. Men
naar solen hang lavest vest i havet, da vagget de
avsted opefter glatte berg til det gjemte redet.

— — Og sol stod paa. Dag og nat — sol. Det

var som om den alle døgnets 24 timer til ende ikke
hadde noget andet at gjøre end at kaste sit skin bort
paa hav og himmel og nakne fjeld og graa ur. — Der
var guld som straalte, guld som glødde, og guld —
matbrunt og tungt — som bare laa der og hadde liv.

— — Lyst var havet, lys var himmel, og lyst var

menneskenes sind paa denne tid av aaret.

Men naar saa vinteren kom —! — — Der hvor
før den lyse glæde saa sterkt hadde hersket, seg
mørke og tung rædsel ind ved vinterens komme.
Havet gik da fælt dernord. Stormen kunde finde paa
at rase en hel maaned til ende, og længere. Mørket
laa knugende over hus og heimer. — Det var som
alle onde vætter var sluppet løs. Storfaldenes hule
suk ute i havet lød saa uhyggelig i den dype nat.
Naar saa stormen hauget vandbergene sammen og
sendte dem skummende ind mot land, krøp folk sam-
men i rædsel. Det lød som om hære fra evighetens

nat var i anmarsj.— — Og folk sat der saa faamælte

og tause.— —

Der gik saa mange rare fortællinger og underlige
sagn blandt folket deroppe. Blandt de mange var
der et om en skute som nogen ganger skulde ha vist
sig ute i havet. Der var noget rart ved den, som
folk ikke kunde bli klok paa. For den kom saa plud-
selig til syne, laa saa og fløt ute i solen en stund, og
saa var den borte igjen — likesaa pludselig som den
kom. Ingen var der som nogensinde var kommet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free