- Project Runeberg -  Længselens baat /
28

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

28 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

ind i ansigtet. — — "Aldrig skal du behøve at ræddes

for mig," sa Jo med øinene. — "Nei, aldrig skal nogen
behøve at være ræd han Jo Ved Sjøen!" —

Straks hun var løst, gjorde hun tegn til at ville
løfte paa vingene. Men Jo skyndte sig og la haanden
let over hendes og sa stille: "Kom nu !"

Og godvillig fulgte hun med Jo op i stuen.

I førstningen blev det noget underlig for dem alle.
Ikke forstod de hende, og ikke hun dem. Hun gled
om blandt dem saa stille. Men hun gjorde alt det
som Jo og Anna satte hende til. Haandlaget var
keitet til at begynde med, — hun hadde vel ikke
været vant til slikt arbeide, stakkar; men hun lærte
forbausende fort.

Hvor gammel hun var, kunde de ikke bli klok
paa; efter hvert som hun fik skikkelig mat og pleie,
og la hold paa sig, fik hun et yngre utseende. En
dag Mor-Anna sat og saa paa hende, utbrøt hun:
"Jeg tror virkelig hun er bare barnet!"

Heller ikke var de sikre paa om hun hadde sin
fulde forstand. Hun gjorde ting som for dem saa
urimelig ut. Enten det nu var bare barnagtighet og
fremmed skik, eller hun hadde lidt skade paa sin for-
stand, var ikke godt at sige. Skjønt — det var ikke
de mange rare ting hun stundom foretok sig, som fik
dem til at tvile. Nei, det var dette fremmede, det
fjerne uttryk i øinene, dette som mindte om et værelse
der ingen er, men som har et tilstøtende hvorfra
høres stemmer. — — Hun kunde ta et arbeide hun
var tilsat, og saa bli staaende med det uten at røre
sig. Da saa hun ut som en der prøver at huske
noget vigtig han har glemt. Og slikt var ikke
naturlig for en der var saa ung som hun, selv om
hun hadde gjennemgaat svære prøvelser og nu var
blandt fremmede.

Naboene undret sig nok meget i førstningen og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free