- Project Runeberg -  Længselens baat /
42

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

42 LANGS HJEMMETS STRÆNDER

bølgen; for i de smaa græstufter som har klort sig
fast i revner og skar, har fugleslegten sit hjem. Især
maaken og ærfuglen; men ogsaa tyvjo og kjeld, and
og gaas, og ind under heller og nede i trange kløfter
har teisten lagt sit rede. Man kan komme op paa en
slik holme, og det hænder at redene ligger saa tæt
oppe i græstuftene at man knapt kan sætte foten

ned. — — Fuglelevenet kan bli rent øredøvende naar

et menneske sætter sin urolige fot i dette fredede,
unnagjemte rike.

— — — Men rundt omkring et slikt rike surkler

og surler, vasker og plasker dragsuget, evindelig og
altid. — Det er den havets tone som aldrig for-
stummer.

Nils fik varme op og kaffekjelen over. Imens
sprang Zalma om paa holmen. Hun bar sig ad som
det barn der pludselig slipper ind i en sterkt oplyst
stue som er fuld av det rareste leketøi. Hun jublet
mot denne naturens renhet som steg hende saa sterkt
i møte; hun sprang fra sten til sten for at prøve sin
egen kraft; hun klappet i hændene for hver ny ting
hun saa. — Dette var jo selve eventyrets vidunder-
verden !

Da Nils var færdig med den enkle tilstelning,
ropte han paa hende. Hun svarte med at komme
dansende i kaate hop, og hauket saa det ljomet utover

havet. — — Da hun naadde frem, var hun bare glød

og ild, snakte fort den rareste blanding av sit eget

og hans sprog. Og Nils storlo. — — Men han skjønte

at nu var hun glad, — saa glad hadde han aldrig set

noget menneske. — — Og nu blev han saa glad over

at hun følte slik. — Sind har stundom let for at
smitte paa sind. Med sin dype havstemme gav han
sig til at synge. Men da slog hun op en trillende
latter, grep fat i ham og begyndte at danse rundt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free