- Project Runeberg -  Længselens baat /
63

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I HØSTSTORMENE 63

"Det kan vel være det samme nu hvad jeg, som
er far din, tror." — Her gjorde han en lang pause.
Og saa kom det: "Men det skal jeg sige dig, Nils,
at slik fór ikke ungdommen og kastet sig bort i det
uvisse den tid jeg vokste op!" — — Mere sa han
ikke, og saa satte han sig til garnbøtingen.

Mor-Anna tok det ikke lettere end faren. — Et
øieblik siden syntes hun at alt var saa godt omkring
hende. Det var saa lunt og koselig derinde i stuen
som paa en varm sommerdag. Men nu var det med
ett blit saa mørkt og trist. — Her sat han som nu
snart i 17 aar hadde været deres øiesten og fortalte
at han nu straks skulde forlate dem. — Og saa

mørknet det for hende. — — Om en stund blev det

saa tungt at tænke paa, at hun la skeen fra sig, gik
ut i kjøkkenet og satte sig paa gruestenen og graat.

— — — Derute blev hun gaaende og stusle resten
av kvelden.

Det faldt saa tungt paa Nils at forældrene skulde
ta det paa den maaten. — Hans ansigt fik atter dette
triste uttryk av lede og træthet. — For første gang
i sit liv kjendte han bitterhet mot mennesker, — og
nu var det mot hans egne forældre! — Da Jørgensen
derinde paa Vik hadde tilbudt ham pladsen, holdt han
paa at hoppe av glæde og slog til med engang. Det
faldt ham ikke i øieblikket ind at forældrene kunde
finde paa at ha noget mot en saa god ting som dette.

— — Han kunde ikke skjønne hvorfor nu det som
var det eneste han saa lykken i for sig, skulde ta sig

saa umulig ut for dem. — — De gamle var altsaa

urimelige. — — De vilde ikke hans vel. — — For-
stod de da ikke hvad han gik der og stred med?

— — — Vilde de virkelig at han skulde gaa der og

kvæles av indestængsel, av en trang han ikke vandt
at styre? — — Og saa alt det andre han ikke selv
forstod! —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free