- Project Runeberg -  Længselens baat /
137

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HUSTvT VF,D El/VKN 137

det blit sittendes der.–––-Der var rene, hvite gar-
diner bak de smaa vinduer, saa han. Bak ett av dem
syntes han at han skimtet et ansigt som iagttok ham.

— Derfor gik han nu videre og ned mot elven.
–––-Nils kom næsten i godlag dernede. Det var

som lag paa lag faldt av ham. Han var atter sig
selv og kjendte sig som menneske. — — En Nord-
lands-vise drev ind i hans sind. — Munden formet sig
ubevisst, og han begyndte at plystre visen.

–––-Jo nærmere han kom elven, des sterkere

drog vandet ham. Han gjorde et par lange hop og
stod helt nede paa den lave sandbredd. "Nei du
storeste tid!" utbrøt han, "her er jo sandfjære akku-
rat som hjemme!" — Og dog hadde han bocld saa nær

dette alle disse maaneder og ikke visst det!–––-Og

saa gav Nils sig til at flintre sten, mens han vedblev
at plystre visen. —• — Nu var han gut igjen, lette op
flate stener av de passe store, og prøVde saa at flintre
helt over elven. Av og til saa han op paa gutungene
som kløv oppe i luften, og han fik næsten lyst til at
prøve det med.

Mens Nils holdt paa at se sig om deroppe paa
hjørnet, stod der en mager, ældre kvinde bak et av
gardinene og iagttok ham. Der lot til at være noget
ved ham som for hende var rart. — Da han gik ned-
visetonen lot ogsaa til at gjøre indtryk; for kvinden
over mot elven, maatte hun ut og se efter ham. Den
skalv, saa hun maatte sætte sig. Men da hun saa at
han begyndte at flintre sten, da reiste hun sig og
gik efter ham.

Nils hadde nu flintret til han ikke orket mere,
hadde saa sat sig paa huk og vasket hændene. Da
han nu reiste sig for at gaa tilbake, stod hun like
bak ham.

Der stod da de to og saa ind i hinandens ansigt,

— Nils med hatten langt bak paa hodet og vandet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free