- Project Runeberg -  Længselens baat /
142

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142 I’AA I-*RfiMMIvD HAV

gjøre større forskjel heller. — Hun hadde nu alt det
arbeide hun kunde overta.

Men om de emner lot det ikke til at hun likte at
snakke. Hun vilde ha ham til at fortælle om Nord-
land, og saa atter mere om Nordland.

— —• Var der skrømt endnu1? vilde hun vite. -—
Saa. — Og hørte man saa meget nu som før i tiden?
— Ja det var saa rart med alt det skrømtet paa
Nordland! — Der var vel ikke nogen andre steder i

Norge som hadde saa meget av det?–––––-Hadde

lian ikke hørt snakke om den underlige baaten — for
der var noget merkelig ved den — som folk i som-
merens nætter hadde set færdes langs kysten? —

Ved dette spørsmaal blev Nils saa stille. Han
syntes der seg en tyngsel over ham. Han kjendte lyst

til at graate.–––-Nu orket han ikke sige mere end

nei og ja til det hun spurte om.

Men ved hans faamælthet gik samtalen istaa. —
Hun hadde ryddet av bordet og sat sig i sofaen.

Solen var nu kommet saa langt vestover at det
meste av gryten laa i skygge. Det mørknet alt der-
nede. I det lille værelset var der halvskumt. — Men
oppe paa bergknattene paa den andre siden laa der
gyldent skin paa stenene. Det var som et sidste blik
fra et øie der lukker sig.

Nils saa paa farvespillet derborte. — Det talte til
ham. Han syntes han maatte svare. Saa reiste han
sig, gik hen til væggen og tok fiolinen. — •— Han
stemte længe, syntes ikke at kunne faa den renhet i
harmonien hans øre søkte.

— — Og saa satte Nils sig til at spille. Slaatt
efter slaatt fløt fra strengene. Indimellem en vise-
stub, eller en salmetone. — Nu og da litt av det han
selv hadde drømt.–––-

— •— — Hun sat der i sofaen og hørte paa, —
hensunket. Hun hadde foldet hændehe. Ikke et ord

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free