- Project Runeberg -  Længselens baat /
303

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VED SJJZføN 303

dertil er han for forsigtig av sig. – - — • Jeg skulde
vel kjende gutten !"

"Nei — nei — nei," stammet Ole undskyldende,
"læs nu bare videre, du Mor-Anna, og bry dig ikke
om hvad en gammel kali vaaser med i glæden ! –
Vi ser jo alle sammen saa tydelig at der staar som
du siger ! — – Det er bare saa utrolig at guttene
kan ha gjort det saa godt paa det første aaret. –-
Hvad skal det saa ikke bli naar de først faar lært
sproget og kommer sig rigtig til ! — — — Jeg ser
ret ikke hvorfor vi farer her og ræker kringom havet
og sliter ut børnskapen din, Jo ! — – Der staar
vel noget om han Per ogsaa?"

Der blev da saapas fred paa Ole Hansen at Mor-
Anna kunde faa læse brevet til ende.

"Ja, han Per vor kan vel ikke ha gjort det kleinere
end han Nils," begyndte Ole straks hun var færdig
med læsningen. — Og han Per hadde broren sin der
i forveien ; det skulde være lettere for ham at komme
sig i vei end for Nils. — Og han er ikke dum, han
Per heller, naar han bare vil ! –- • Tror ikke du
det ogsaa, Jo?"

Mor-Anna saa paa Ole ; men hun så ikke noget.

"Har du mere kaffe, mor?" spurte Jo. – "JeS
mener dere holder paa at bli styren begge to. –-
Her sitter nu du, Ole, og siger vi skal slutte med at
fiske, mens havet staar fuldt av Herrens rigdom !
– Og du, mor, er nu ikke det grand likere. For
du skjænker i kaffe til han Ole ; men jeg som har
levd med dig i 40 aar, gaar du forbi !"

Naar gamle Jo Ved Sjøen så saa meget spøk paa
engang, saa maatte de to andre storle, og saa lo Jo
med dem. Men Mor-Anna skyndte sig med at rette
paa forsømmelsen.

Den kveld stavret Ole Hansen en hel norsk mil
gjennem ur og over bløte myrer, paa sit halte ben,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0303.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free