- Project Runeberg -  Længselens baat /
306

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

306 HJERTER SOM BLØDDE

atter begyndt at lukke sig inde i sin forrige faa-
mælthet.

Men saa kom julen og drog forbi. Og nyaar med.
Baade 13de dag og 20de dag fulgte efter uten at noget
brev kom fra guttene.

Jo så fremdeles ikke noget. — Nu var Mor-Anna
ogsaa blit mere faamælt. Men de dagene Ole Han-
sen var der, kunde hun slaa sig løs og snakke fort
væk med ham. Hun badet sig i solskinnet av hans
lyse tro; for den var saa lys og sterk, at for den

maatte alt mishaab vike.–––––-Selv Jo gik der og

kikket efter Ole de dagene han var ventendes.

Nu midtvinters var der ikke noget fiske, og Ole
var atter flyttet hjem. Men han kom hver postdag;
til disse turene ut til Vaag benyttet han altid to dage.

Og Ole Hansen snakte og trodde for dem alle tre.

"Det er vel slik, ser dere, at de har ikke tid til at

skrive.–––-— Dere kan vel forstaa at naar de gaar

derborte og lægger sig penger op saa fort som de
gjør, blir der ikke stor tid til at skrive brev. Det

synes jeg er grei regning!–––––-Og det samme

kan det jo være ogsaa forresten, for vi vet jo at det

gaar dem godt, og at intet staar paa.–––-Vi hadde

vel faat hørt, var der noget galt.–––-Det gale

spørres altid, det vet vi jo alle! — —––-Og saa tår

det mange penger med disse Amerika-brevene! —
Jeg skjønner ret ikke hvordan han Nils deres kunde

ha raad til saa mange ifjor høst!–––-— Der var

nu han Per min forstandigere da!" la han barnslig til.

"Ja" — så Jo og drog paa det.

"Ja det var saa det!" mente Mor-Anna.

"Og saa er det nu saa lange veier, ser dere," fort-
satte Ole. — "Naar et brev kan komme bort bare
herfra og til Lofoten, hvad kan saa ikke hænde fra
Amerika og hit? — — Jeg synes nu det er et stort
under at saa mange er kommet frem! — — — Og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0306.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free