- Project Runeberg -  Længselens baat /
328

(1921) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

328 HJERTER SOM BLjZiDDU

Atlanterhavs-baaten. Og der var ikke saa værst
heller, syntes han. Det gik bra saa langt. Han hadde
betalt for sig, som de andre, og blev behandlet
akkurat som andre mennesker. Ingen kjendte ham.
Forresten var der bare snilde mennesker paa baaten.

— Ingen lo til ham. Nei, det var det rare: ingen lo!

–––––Og hændte det at der var nogen som spurte

ham hvordan det hadde sig med foten, saa gav han
sig til at forklare for dem omstændelig, at med denne
foten, nja — med denne foten hadde det sig nu saan
da, at han hadde brækket den engang i et fald. Det
var nu meget, meget længe siden. Og saa kunde de
ikke naa doktor, og saa hadde en av naboene spjelket
den sammen; manden hadde vel ikke forstaat at
gjøre det akkurat rigtig; brudet grodde rigtignok
sammen; men foten blev ikke rigtig ben; desuten var
den blit bittelite grand kortere. Skjønt ikke saa det
generte noget! — — —• Og de skulde slet ikke tro
det var saa galt at ha en slik fot! For det var det
ikke. Den var tvertimot bra at ha, ja rigtig uund-
værlig mangen gang: den varskodde saa klart som
en taakelur hver gang der var veirforandring ivente.
Det hørtes kanske rart ut, men han kunde lite paa
den foten som paa et barometer —• ja det kunde han!

Dette og meget mere til gik Ole der og fortalte
til folk ombord i Amerika-baaten, og der var ikke én
som lo til ham.–––––-Ja, det var rart!

Eller Ole sat paa hurtigtoget som suste avsted
med ham indover Amerikas store vidder. Han sat
altid ved et vindu. Og han frydet sig ved at se alle
de store byer og alle de mange mennesker og al rig-
dommen. — Foten var paa den siden som vendte
mot væggen, saa den var ikke det mindste iveien!

— — — Det var saa storartet artig ved dette vin-
duet; der var saa meget rart at se.–––––-Og Ole

visste akkurat hvor han skulde stige av toget: det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 15:01:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/lb1921/0328.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free