- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
24

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

soleis melder seg. — I det heile: interessa for den gamle
nasjonale historia og det gamle nasjonale maalet vert
sterkare i denne tid. Sume fer til aa interessera seg for norsk
talemaal i notidi med. Trongi til kulturell sjølvhævding
kjem kraftigare fram.

Denne aandelege og nasjonale vakningi er det som er
bakgrunnen for det nasjonale kravet um at dei skulde
venda attende til eit norsk grunnlag i namneverket ogso.

Det kravet som soleis vart reist i 1830-aari, hev seinare
auka paa — seint fyrstundes, snøggare sidan, ofte ujamt.

Soga um dei norske stadnamni skifter ved det
karakter etter 1830-aari.

Fyre 1830 var der eitt straumdrag: burt imot større
og meir aalmenn danskedom.

Etter den tid hev det vore tvo straumdrag — liksom
ein straum og ein motstraum. Paa den eine sida hev ein
det same straumdraget som fyrr: meir og meir av
namnetilfanget hev vorte lagt under dansken, med di at større
og større mengder av namni hev vorte uppskrivne i
bokmaalsform fraa nytt av — paa kart, i andre officielle
publikasjonar, og elles. Og det som ikkje hev mindre aa
segja: dei danske formene — baade gamle og nye — hev
vorte meir innarbeidde, med di det i det heile hev vorte
skrive og prenta og lese mykje meir enn fyrr. Skulen hev
hjelpt stort til med aa arbeida unorske namneformer inn;
likeins avisone og den aukande forretningsverksemdi og
heile den aukande trafikken; dertil det kommunale
sjølvstyret, med di dei styrande i bygdene hev maatt til aa
skriva, og dei hev skrive namni so godt dei kunde i
bokmaalsform, likso vel som det andre; fyrr berre sagde
dei namni, og daa paa norsk.

Paa hi sida hev ein attervendingi til norsk. Det er
motstraumen; han hev auka i makt fraa tid til tid.

Dei tvo straumdragi er til den dag i dag. Det
nasjonale straumdraget hev naatt fram til aa verta sterkast no,
fær ein segja. Skulane skal soleis no ifraa dei aller siste
aari av, etter teorien i minsto, hjelpa til med aa arbeida
inn norske namnformer; det ikkje berre skular som hev

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free