- Project Runeberg -  Raskolnikow /
146

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146

gik op til gamla, siddet en halv times tid hos
sølvsmeden nedenunder og gik op akkurat tre kvarter
over syv. Ja, vil De selv saa overveie . ...«

»Ja, men undskyld mig, hvorledes er en slig
selvmodsigelse mulig; selv paastaar de, at de har
banket paa, og at døren var stængt, — og tre minut
ter efter, naar de kommer op med husvagten, finder
de døren aaben.«

»Skjønner De ikke det? — Morderen maa
nødvendigvis ha befundet sig indenfor og sat krogen paa;
man havde aldeles utvilsomt fakket ham, havde Koch
ikke begaaet den dumhed at gaa ned han ogsaa.
Morderen derimod har benyttet dette øieblik til at løbe
ned trappen og paa en eller anden maade smyge forbi
dem. Koch korser sig med begge hænder og siger:
»Var jeg ikke gaaet min vei, havde han vel ogsaa
slaat mig ihjæl med øksen.« Han vil lade afholde
ven takkebøn .... ha, ha!«

»Og morderen hår ingen seet ?« :

»Hvor kan De tænke det? Huset er jo en sand
Noahs. ark,« bemærkede sekretæren, som havde lyttet
til fra sin plads.

»Ja, det er. klart! det er klart som dagen,«
gjentog Nikodim Fomitsch ivrig.

»Nei, sagen er meget dunkel,« svarte Ilja
Petrowitsch.

Raskolnikow tog sin hat og gik til døren, men
naadde ikke saalangt ....

Da han atter var kommet til sig selv, saa han,
at han sad paa en stol; tilhøjre var der nogen, som
støttede under ham, og tilvenstre stod en anden med
et glas, fyldt med en gulagtig væske; foran ham stod
Nikodim Fomitsch og betragtede ham opmærksomt ;
— han vilde reise sig.

»Hvad skal dette betyde, er De syg kanske?«
spurgte Nikodim Fomitsch temmelig skarpt.

»Han kunde knapt nok holde pennen, allerede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0148.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free