- Project Runeberg -  Raskolnikow /
211

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

211

kummerfuldt og utaalmodig paa Nastasja, der endnu
nølede med at gaa.

»Vil du drikke the nu?« spurgte hun.

»Senere! … Jeg vil sove! Lad mig i ro. ...«

Han snudde sig krampagtigt mod væggen;
Nastasja forlod ham.

VE N

Neppe. var hun ude, saa reiste han sig, satte
krogen paa døren og knyttede op byldten, som
Rasumichin havde bragt ham før og atter pakket sammen,
og saa begyndte han at klæ sig paa. Besynderligt!"

. mu lod han til pludselig at være blet ganske
rolig; hverken meningsløse fantasier eller en panisk
skræk, som ellers i den senere tid, kunde han mere
mærke tegn til. Det var det første øjeblik af en
særegen, pludselig ro. Hans bevægelser var sikre og
klare, og han lod til at være besjælet af en bestemt
hensigt. »Idag, endnu idag!« hviskede han. Han
indsaa imidlertid godt, at han endnu var temmelig
svag, men en mægtig aandsenergi, der havde bragt
ham til en vis grad af ro og indblæst ham en fix
ide, gav ham: ogsaa styrke og selvbevidsthed. Han
haabede, at han ikke skulde besvime paa gaden. Da
han havde klædt sig paa, saa han paa pengene, som
laa paa bordet, overvejede og stak dem i lommen.
Ogsaa kobberslanterne, som Rasumichin ” havde. bragt
tilbage, stak han til sig. Saa løftede han sagte krogen
af, gik ud, ned trappen og kikkede ind i det paa vid
væg staaende kjøkken: Nastasja snudde ryggen til og
la "ikke mærke til ham. Hvem skulde ogsaa kunne
ane, at han vilde gaa sin vei? Et. minut efter ’ var
han allerede ude paa gaden.

Klokken var otte; solen gik netop ned. Luften
var ligesaa lummer som før, men desuagtet indsugede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free