- Project Runeberg -  Raskolnikow /
535

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

535

hende to gange paa det inderligste. Sonja blev
blussende rød, og Kateria Iwanowna begyndte pludselig at
græde, men undskyldte! sig straks og forsikrede, at
»hun var en dum, nervesvag stakkar og saa oprørt, og
at det kunde. være paatide .at slutte maaltidet nu og
servere the. Men nu var turen til Amalie Iwanowna;
hun følte sig paa det dybeste saaret over, at hun ikke
kunde faa ta del i hele samtalen, og over at man
slet ikke vilde høre paa hende, og følgelig benyttede
hun anledningen til at vove et sidste forsøg. Først
fremsatte hun med stille, hemmelig kummer den meget
vigtige og dybsindige bemærkning for Katerina
Iwanowna, at det var af overordentlig betydning i den
tilkommende opdragelsesanstalt at passe paa de unge
damers vask, og at det derfor var nødvendigt at an-
"sætte en ganske særdeles tilforladelig dame til at ha
opsyn med de unge damers linned, og for det andet,
at man ogsaa burde ha et øje med, åt de unge damer
ikke i hemmelighed læste romaner om natten. Men
Katerina Iwanowna, der nu virkelig var mat og
afkræftet, og hvem hele dette erindringsmaaltid nu var
ligefrem en væmmelse, faldt sin værtinde uden videre
i talen, sa hende, at det var sludder, hun kom med,
at hun ingenting begreb af det hele, at omsorgen for
vasken paahvilte castellaninden i en nobel læreanstalt
og ikke direktricen, og hvad angik romanlæsning, var
denne bemærkning ligefrem uanstændig, og hun maatte
anmode hende om helst at tie. Amalie Iwanowna blev
saa rød som kogt krebs og bemærkede rasende, at
hun dog bare havde sagt det i bedste mening og vilde
ønske hende alt muligt godt, men at hun nu allerede
altfor længe havde havt husleien tilgode hos hende.
Katerina Iwanowna svarte straks, at det var løgn,
naar hun sa, at hun ønskede hende alt muligt godt;
for ikke længere siden end igaar, mens endnu den
afdøde laa paa ligstraa derinde, havde hun slængt hende
den resterende husleje i næsen. Herpaa svarte Amalie

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0537.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free