- Project Runeberg -  Raskolnikow /
611

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

611

.……., Ja, herregud, jeg som’allerede næsten havde
sat mig i hodet —! . . . Jeg maa ha været
sindsforvirret, og jeg har gjort ham uret! Det var
dengang, ude i korridoren, under lampen; han gjorde mig
jo rent konfus. ’Tvi, at en saa afskyelig, raa,
nederdrægtig tanke virkelig kunde faa magt over mig!
Men det var bra af Mikolka, at han har tilstaaet . . .
Alt det tidligere, det er altsammen ogsaa forklarligt
nok nu. Hans feberanfald dengang, alt det underlige
i hans væsen; langt, langt tidligere, selv i universi-
" tetstiden, var der bestandig noget mørkt og
utilgjængeligt ved ham .... Men tro, hvad det brevet har
at betyde? Der stikker utvilsomt noget under her?
Fra hvem kan vel brevet være! Jeg mistænker stærkt
..….…. Hm! Nei, dette maa og skal jeg ha greie paa.

Hans tanker vendte sig derpaa til Dunetschka,
og hjertet begyndte at slaa voldsommere hos ham.
Han vaagnede op af sine tidligere grublerier og skyndte
sig afsted. ;

Ikke før var Rasumichin borte, saa reiste
Raskolnikow sig, gik hen til vinduet og derpaa fra den ene
.krog af værelset til den anden, op og ned, som om
han havde glemt, hvor trang. hybelen var. Endelig
satte han sig atter hen paa sofaen. Det var ligesom,
der atter var vaagnet nyt liv i ham; — altsaa atter
en udvei!

»Jo, dette var virkelig atter en udvei! Men-i
den senere tid havde da ogsaa alting været altfor
stængt og tilstoppet, alting havde ruget saa pinefuldt
trykkende over ham, det var en formelig bedøvelse,
som havde bemægtiget sig ham. Siden scenen hos
Porphyrius med Mikolka var det, denne hæsblæsende,
udsigtsløse tilstand var begyndt, der ikke længere
lod ham øjne nogen udvei. Samme dag havde han
havt scenen hos Sonja; den var hverken saaledes
gjennemført eller afsluttet, som han havde opgjort sig
det paa forhaand .... han maatte formodentlig ogsaa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0613.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free