- Project Runeberg -  Raskolnikow /
613

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

613

dog sikkert ha tænkt sig derved, maatte forfølge en
bestemt hensigt; — ja, men hvilken? Ganske vist,
der vår hengaaet adskillig tid siden den morgen, —
altfor megen tid, og af Porphyrius havde han senere
hverken hørt eller seet noget. Ja, saameget værre!

— Raskolnikow tog huen og vilde gaa ud. Idag
: følte han sig for første gang under hele denne tid
ved fuld bevidsthed. —» Med Swidrigailow maa det
.komme til et opgjør«, tænkte han, »og det saa
hurtig som mulig og for enhver pris; han venter ogsaa
7 paa, lader det til, at jeg selv skal komme til ham«.
Der steg pludselig i dette øjeblik et saadant had op
fra hans betyngede hjerte, at han gjerne havde dræbt
en af dem, Swidrigailow eller Porphyrius. Idetmindste
følte han, at han vilde være istand. dertil, om ikke
netop"nu, saa ialfald senere. »Vi faar se, vi faar se!«
gjentog han for sig selv.

Men han havde neppe aabnet døren, før han
stødte paa Porphyrius selv. Denne var netop i
begreb med at træde ind til ham. Raskolnikow var i
første øjeblik som forstenet. Men underlig nok, efter
"at det første indtryk var over, følte han sig hverken
forbauset eller angst overfor Porphyrius. Han var
straks fattet og slagfærdig. » Maaske dette er løsnin-
— gen! Men hvorfor har han sneget sig herop saa
stille som en kat? Jeg har jo ingenting hørt? Om
han skulde ha lyttet ?«

»Ikke sandt, denne gjæst havde De ikke ventet«,
lo Porphyrius. »Jeg havde allerede længe foresat
mig at besøge Dem, nu gik jeg tilfældigvis forbi og
tænkte, — hvorfor skulde jeg ikke spendere en fem
minutters tid og se, hvad han foretar sig? De stod
i begreb med at gaa ud? Jeg skal ikke opholde Dem.
Bare en eneste cigaret, dersom De tillader.

»Men saa sæt Dem da, Porphyrius Petrowitsch,
kjære, saa sæt Dem da!« skyndte Raskolnikow sig
at ta imod sin gjæst, og det med et ansigt, som til-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0615.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free