- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
71

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

dagen skulde vi paa laken om det saa baade kvein og
grein.

Da jeg den morgen saan ved 4-tiden hoppet i klærne
og kjek ut gjennem vinduet, tegnet det til at skulle bli
rent ønskeveir. Dagen tok saavidt til at rinde i øst.
Akkurat i dagranden laa der noen lette skyer og fløt.
Og at det var godveirsskyer, var saa sikkert som at 2 og
3 er 5.

Det tok nok ikke længe at hamse paa sig klærne den
morgen! Nu vet jeg ikke noe værre end at staa op
tidlig. Og den søteste søvn jeg har er netop de øieblik
som ligger mellem den tiden da min kone har ropt op
gjennem trappen for sidste gang, med ikke akkurat
noen forlovelsesstemme: “Tænker du ikke at dra dig op
idag!” og saa det øieblik jeg virkelig sprætter op av
sengen,

–– Den morgen kom jeg mig dog op uten noen

videre foranstaltninger og omstændigheter. Min gamle
trofaste Big Ben, som jeg for sikkerhets skyld hadde
trukket forsvarlig op og sat paa en stol like ved
hodeputen, hadde ikke ropt sit første alvorlige varsko til ende
ind i mit øre, før jeg sat paa sengekanten med buksen i
haand, saa lysvaaken som en lerke.

“Sov bare, du mor! Sov bare du!’’ godsnakket jeg i
den kjærligste tone av verden, strakte saa haanden bak
mig og klappet i skyndingen hvor det traf sig. “Sov
bare, du mor. Jeg skal nok finde til litt mat selv.”

Dette tilbud var saa uatmindelig og kom saa uventet
at hun var lysvaaken med en gang. Og saa kastet hun
paa sig stakken og gik ned og laget mig en frokost saa
god at den kunde ha sat den værste crank i helgenhumør.
Det sier jeg dog, og det er sandt, at dette var ikke noen
premeditation fra min side!

Og saa fo r vi. Det var ’n Halvor som kjørte.

Nei for en fin morgen det var! Som nu dagen kom
stigende opover himmelen og dugfaldet la sig tungt paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free