- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
92

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

staa op. Han Simeon ruslet da oppe; han hadde allerede
faat det til at brænde i begge ovnene og sat kaffekjelen
paa i kjøkkenet.

III

En graa morgen over et øde landskap. Ute sang vinden
sit uhyggelige u-u-uu gjennem noe uendelig graakaldt og
tungt. En dødsens uhyggelig forlatthet i denne sang.

Ho Ane Katrina kom ut i kjøkkenet og kunde ikke faa
sig til at ønske glædelig jul — saapas ærlig var hun. Og
saapas halstarrig var han, at naar ikke hun som kom ind
vilde si det, saa fik det være usagt, — hun var neppe til
at spøke med idag, gamla! — Han gik til vinduet og tinte
av ruten for at faa greie paa hvordan han saa ut ute.

Hun gav sig straks til at sætte paa bordet, og kastet et
par ganger øinene bortpaa klokkehylden mens hun ventet
paa at kaffen skulde klaarne.–––Tause sat de ved bor-

det og aat julefrokosten, hver optat med sit. Efterpaa
læste han med stor salvelse julebetragtningen i Laache,
Da han hadde lagt boken bort, var der ikke sagt et ord
imellem dem endnu.

Men da tok han paa sig overallen, gik ut og stelte koen
og gav hønsene, kom ind igjen og var med engang blit
svært pratsom:

Det var da den fæleste kulde han hadde kjendt i sit
liv, — beint fram livsfarlig at stikke ansigtet utom døra!

––-Og saa undtres han høit, om det blev saapas varmt

i kjerka idag at ho blev sittanes i, — ingenting var saa
farlig som at sætte sig til i slike halvkalde steinhus;
gudstjenesten burde avlyses paa slike dager!–––––

Han hadde ventet hun skulde bemerket noe til det her,
saa han kunde blit klar over hvilket hjørne han hadde
hende i. Det lot hun dog pent være. Hun stod borte ved
ovnen og rensket en hane til middags og læst ikke som
hun hørte han snakte. Men der sprang urolige glimt i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free