- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
94

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

saa blev det hun som maatte stanse og laase døren og ta

nøkkelen.–––Hun stak nøkkelen i lommen, snudde sig

og saa ham fare avsted nedover gaten, og der bet hende
noe ondt. — Hun kom sig ivei, gik fort, og saa fortere,

og kjendte sig saa merkelig let paa foten.––––Han

Simeon saa sig ikke tilbake, stanste ikke, men gik som
gjaldt det livet — de skulde paa sæt og vis ikke ha mer

di vi deri ng om det her idag!–––-Et stykke længere

oppe i gaten naadde han et par andre kirkegjængere og
var reddet. — La hende nu bare komme! —

Veiret var saa bitende kaldt at folk skyndte sig ind
efterhvert som de kom frem. Indover kirkegulvet var han
Simeon fremdeles foran, hun et par skridt efter. Et rart
par at se paa: han liten og sammenskrumpet; hun høi og
knoklet og vældig. De fik plads midt i kirken paa høire
siden.

Det var godt og lunt idag, og vakkert med alle lysene
slaat paa. Blomster paa prækestol og alter; et lite
jule-træ paa hver side av koret. En stund efterat de hadde sat
sig vaaknet orgelet; bløt, dæmpet musik fløt ut i rummet
og blandet sig med lysglansen og de mange blomster, og
helgefreden kom sterkere tilorde. Idag sang koret baade
før og efter prækenen. Og ho Ane Katrina, som var saa
urimelig glad i sang, syntes det var makeløst vakkert
altsammen. Men han Simeon sat her og var sær fordi de
hadde fyret saa sterkt at han maatte ta overfrakken av, —
de kunde nu sandelig fare litt forsigtig med kullene, saa
svære utgifter som de hadde her i menigheten!

Omsider begyndte ofringen! Finklædde unge mænd
— der var to av dem — kom og ordnet med hvordan den
skulde gaa for sig. De som sat i fremste bænk til høire,
skulde gaa først; saa den næste straks den første var tom,
og saaledes bænk efter bænk nedover. Stol efter stol
tømtes; folk toget i linje opover gulvet, ind i koret,
svinget rundt bak alteret og kom fram paa den andre siden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free