- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
97

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

. . . Nei, han vandt ikke si noe. Var der da ikke
ret-færdighet under himlene? — Kunde Vorherre la hende
gaa her uten at la sit straffens ris ramme som den gang

hine Israels mænd kom hjem fra krigen!––––––-San-

delig om hun ikke gik her og svang sig midt for øinene
paa ham og saa glad ut! — Og der begyndte hun
for-sørje meg at synge ! — Der paakom ham en rar lyst til
at le, men han orket ikke det heller; der kom bare noen
gurglende lyd nede i halsen. En vanmagt la sig paa ham
saa han blev ræd. — Han stak pengene i inderlommen paa
vesten, liængte av sig overfrakken, spændte overskoene
bort i kroken og gik bent til sengs.

Ute i kjøkkenet vedblev ho Ane Katrina at stelle. Det
var ikke sandt at hun sang — hun nynnet bare paa en
julesalme som ikke vilde la hende ifred. Idag gav hun
sig god tid med alt; hanen hun kokte var gammel, og han
Simeon blev altid furten naar ikke kjøttet var mørt og
godt. Det var fredelig og stille i huset; de to sidste
numre av Skandinaven hadde hun ikke hat tid at se paa
for julesjauen; nu trak hun en gyngestol borttil ovnen
og satte sig til at læse. Her stod mangt trøisomt i bladet;
mønstre, og morsomme gaater, og raad og vink til
husmødre, det maatte være smarte folk som kunde faa det

saa godt til altsammen.–––Omsider reiste hun sig og

begyndte at lage til middagen; hun stelte længe og la hvit
duk paa bordet akkurat som om hun ventet storfremmen.

Endelig var alt færdig; hanen saa mørkokt at kjøttet
faklt av benene bare hun rørte ved dem. Og saa gik hun
ut i sengekammerset og varskudde.

Men han Simeon laa urørlig, svarte ikke et ord, gad

ikke se op engang. Sov han saa tungt da?–––-Hun gik

borttil sengen og rusket i ham. Da hændte der noe —
noe aldeles utænkt, og pludselig som lyn der slynger sig
ut av luften: Han Simeon strækker næven ut og puffer
til hende saa voldsomt at hun tumler bakover, — ligger

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free