- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
110

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

pinene randt i vand, hun maatte tørre dem for at kunne
se bedre; krukken var ikke til at ta feil av. Da var det
som om hun blev ræd, hun gik til en anden kant av disken
og saa ikke dit hvor krukken stod.

Men nu gik det saa til, at Mrs. Bratlien blev forhekset
av den andre krukken. Hun stod nær den, glemte al
for-s’gtighet og kom like bort til albuen paa Mrs, Henderson.

— Dette var jo krukken hun hadde bragt til prestegaarden

i formiddag, — hun hadde lagt et nummer av
Decorah-Posten over og bundet om med en rød traad — her sat
knuten akkurat som hun selv hadde knyttet den! — Og
her hadde hun rendt livet av sig i formiddag for at
komme sig fort avsted,–––hjemme stod frokostkoppene

uvasket paa kjøkkenbordet, og Halvor og hyrekaren saa
furtne, det ikke gik an at komme dem nær fordi de
maatte stelle sig selv til middags! Mrs. Bratlien smilte,
men det visste hun ikke av selv.

Da betjenten hadde veid, sa Mrs. Henderson unødig
høit, at dette skulde han skrive paa Mrs. Hérmanson, —

— yes, paa Mrs. pastor Hérmanson ute paa Green Prairie;

— hun skulde ta seddelen hjem til hende, tilføiet hun

gurglende; ordene kom støtvis, men der var noe stort
og lyst i. Met ett gjorde den svære skikkelse helt om og
spurte nabokonen hvordan det stod til borte hos hende, —
de drog vel smør der og?–––––

Mrs. Bratlien opdaget Mrs. Gunderson paa den andre
enden av butikken; det blev hende som et fristed hvortil

det gik an at fly––hun flydde ogsaa, fik det meste av

hvad hun skulde ha, men tobakken til han Halvor og
hyrekaren, den glemte hun !

De to koner blev færdige og kom ut samtidig; den ene
følte trang til den andres selskap, — trangen var altsaa
gjensidig.

“Forstaar du,” vilde Mrs. Bratlien vite, — “hvor
pre-stekjærringa har været henne efter alt dette smørret?”

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free