Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Den offentlige unnervisning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132
Den offentlige Unnervisning.
het» til å trenge igjennem i det russiske folk, som
like til det siste har mindre enn noe annet folk vært
berørt av moderne åndsbevegelser. Skolen dannet
selvsagt et særlig gunstig middel til utbredelsen av
den offisielle lære, og det er grunnen til at
regjeringen ikke tillot oprettelsen av noen slags private
opdragelses-anstalter.
Nu inser de russiske myndigheter, at utviklingen
av den offentlige unnervisning er nøie avhengig av
lannets økonomiske tilstann. Det er ikke nokk, at
regjeringens idé-lære krever: «Skolen og universitetet
for alle», det trengs desuten å ha de nødvendige
midler til å virkeliggjøre dette program. Efter å ha
tatt på sig den uhyre opgave å unnervise alle barnene
i et folk på mer enn hundre millioner mennesker,
forstod regjeringen at det budget som vilde være
nødvendig, var fulstendig uforholsmessig sammenlignet
med lannets almindelige hjelpe-midler.
På den ånnen side har den høiere unnervisning
med dens altfor teoretisk-politiske karakter, ikke hat
de resultater — set fra den kommunistiske propagandas
synspunkt — som man ventet. Tiden for de abstrakte
diskussioner og den revolusjonære propaganda er forbi.
Det store arbeid som det nu gjeller å fulføre i
Rusland, er lannets økonomiske gjenreisning, og ikke
omvennelse av folket til Marx’s og Bukharin’s
doktriner. Mange av de unge mennesker, som fornylig
er kommet ut fra universitetet, står rådløse overfor
de tekniske opgaver som de politiske diskussioner
ikke har lært dem å løse. De finner vanskelig sin
plass i de russiske organisasjoner, som for tiden blir
skapt på normalt kommersielt grunlag, og de danner
et slags nyt «intellektuelt proletariat».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
