Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Nordover
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2
NORDOVER
I alskens vær, og i alskens stemninger og æren, flakker en
nord og sør efter denne leden; men holmene blir like slitne og like
nakne, og fjell-knausene like knoklet.
Stundom er en tynget unner større vekt enn den som engang
klemte og foliet sammen lagene i disse fjellene — og stundom er
sinnet lett som måken der den glider over blanke sjøen ut mot vest.
Men mektig og skjønn er altid møtet av denne evige hav-linjen
med de tusener av låve øer og holmer, strødd utover, og de høie,
tunge fjellene innenfor.
Det er som om de gamle grå fjell-kjempene der inne på lannet,
i seig troll-tunghet strekker de hundre knultrete fingrene ut mot det
ungdomsfriske havet — mens det, i sin uovervindelighet, bare leker
med gamlingene; stryker sig kjelent, bløtt, med kviskr og småprat,
op efter sidene i sommerkvellens blanke dønninger, tordner vilt
inover i vinter-natten, bryter alt ned foran sig, slynger stener store
som hus, sammen med kantrete båter og skib inn på strannen i
sine terning-kast.
Men altid tærer det, spyler og skurer bort hud og kjøtt. Bare
bein-knokene blir liggende igjen, og stikker op her og der bortefter
i bølge-leken.
Du evige, urolige hav, altid givende, altid tagende.
I kampens einherjer, som kan slå med så ubendig en arm; men
også stryke med så bløt en hånn, og gi av så rik en overflod.
Du uutgrundelige — dit dyps gåder trakk altid den søkende
menneske-ånn.
Et sagn om en av de største sier, at så lenge grublet han over
dine strømmer gjennem stredet ved Euripus, at han til slutt, i
fortvilelsen over ikke å kunne løse dem, kastet sig i hvirvlene, og de
suget ham ned.
I dit veldige kretsløp fører dine vann-masser varme til lannene
og gjør dem beboelige, og de fører varme fra dem og dekker dem
med is. Men med din fuktighet gjør du jorden fruktbar.
Du gir folkene samfersel mellem kystene, men farer ofte hardhent
med dem; og du griper styrende in i alt deres stell in over lannene.
v ‡
V
Neste dag gikk vi utenom Stad, der selve Norges harde fjell,
uten frynser, strekker knytt-neven like ut mod dyp-havet, og peker
dit hvor Norges sønner vant sit ry.
/
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
