- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
4

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Nordover

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

4

NORDOVER

Lannet kommer og svinner igjen i de veltende grå massene.

Med ett skjærer en dampbåt ut av tåken forut, og forsvinner
igjen østover, tvers på vor kurs. Det synes underlig; men den må
vel være kommet søndre løpet?

Til slutt haler vi da in på lannet; og er endelig ut for odden,
som altså skal være langt sønnenfor Kvitholmen.

Da skriker Rolf: „Det bryter forut!"

Vi luffer til. Ja sandelig bryter det ja; og en stake står utenfor.
Dette stemmer ikke med noe. Det skal ingen båe og ingen stake
være ut for vor odde.

Der kommer noen motor-båter ut av tåken. Vi praier den ene:

„Hvad lann er det vi har her i vest?"

„Det er Kvitholmen fyr."

Utrolig, — vi har sandelig seilt bort i tåken. Men så får jo de
holmene og skjærene der ute sin forklaring, — vi var kommet for
langt til havs lell.

Flere dampbåter stryker nu forbi os. Vi er igjen kommet in
i leden. Vi holler østover samme veien.

Så med ett seiler vi ut av skodden. Himmelen er blå over os,
lannet der innenfor med fjell og sne-flekker lysende i kvell-solen,
og i det vakreste sommer-vær går vi forbi Kristiansunn, og in leden
sønnenfor Smølen og Hitteren. — Liv og Kåre, som var sjøsyke
der ute, kvikner til og finner livet skjønt igjen.

vU

•V* -r*

*



For seil og motor gikk det videre Trondhjems-leden, og nord
over Folla og langs Helgelann.

Altid blir den like vidunderlig denne seilasen langs
Nordlands-kysten. Den tar en mest sterkere for hver gang.

Den endeløse skiften av disse tusener av øer og skjær strødd
utover i den lange sollyse natten — havet som en silkeblå drøm,
solens kule av smeltet kobber over havbrynet langt utenfor, et
rødgult skjelvende lys-bånn inover silkeflaten, fjell-rekken med topper,
og breer, og fjordene innenfor.

Torghattens runne, tunge jutulhode stiger over små-øene, med
hullet i pannen. Trolløiet glaner stivnet i dagen efter Leka-møen
som flykter langt der i syd.

Gjennem den klare luft ljomer enda gjenklang fra
Håkonar-målets-og Håløigja-tals dikter Øivind Skaldespiller der på det frodige Tjotta.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free