Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Hammerfest til Bjørn-øen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAMMERFEST TIL BJØRN-ØEN
11
og fait som skyer ned over os. Svær dønning brøt i strøm-raset
unner syd-pynten, og „Veslemøy" løftet og dukket sig over de
brytende bårene i det ukjente farvann, mens vi skar skummende in
i smulen i bukten, hvor vannet var grønt, og lodrette mørke
fjellvegger på alle sider.
„Der står et hus!" ropte flere stemmer på en gang. Høit oppe
på kanten over fjell-veggen innerst inne i bukten, lå en grå hytte —
så underlig ensom i disse øde omgivelsene. Det måtte være denne
merkelige Tyskeren Lerner’s fordums residens, han som utropte sig
til hersker over denne tåke-øen.
Vi gie inover mot bunnen av bukten. Det ble loddet — seks
favner, fem favner, fire favner.
„La falle!"
Ankeret for raslende i bunnen, og der lå „Veslemøy", et
hvitmalt nøtte-skall mellem de høie grå, nakne fjell-veggene, som
omslutter bukten på tre sider, mens den er åpen ut mot havet i syd.
Ikke en grønn flekk, ikke tanken om et smil, unner dette
skodde-taket. Dønningen rullet in fra havet der utenfor, og brøt mot den
smale strann ved foten unner berg-veggene, og tordnet med hvit
sprøit in gjennem de mørke hulene.
På ett sted styrtet en bekk utover fra kanten høit oppe, men
ble til støv før den nådde ned til sjøen unner.
For et øde, forlatt tåke-lann. En avdød verden i ruiner.
De forvitrede veggene stiger med sprekker og kanter og hyller,
fra brenningen, flere hundre meter lodrett op til rannen av den
gamle lann-flaten høit der oppe, som havet har ett sig in i. På
utsiden den lange smale Måke-øen med de samme høie lodrette
veggene — også med den gamle jevne lann-flaten ovenpå — en ruin av
det lann som var, og som havet og tiden enda ikke har rådd helt med.
Livet her er de tusener av fugl som holler til opefter veggene,
på hyllene og i sprekkene, de bulrende alkene med de hvite
skjortebrystene og svarte snipkjoler, som sitter som flasker på enne
bortefter, og de tause grå havhestene. Øverst sitter den store
blå-måken, borgermesteren, mektig og rolig.
Svermer av fugl kretser om kammene der oppe som mørke
skyer, i sit ustanselige jag til og fra ruge-plassene.
Alkenes skogrende buller kappes med brenningens torden ved
veggenes fot.
Men også dette forlatte lannet har set blidere tider. For mang-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
