Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Hammerfest til Bjørn-øen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAMMERFEST TIL BJØRN-ØEN
13
Så rodde vi ombord, fyrte op for å flytte. Imens seg tåken in
der ute fra, tett som en vegg. Vi rakk ikke lenger enn ut i
munningen av bukten og skjøt en del alker som trakk forbi ut og in,
mens tåken la sig om os så tett at vi ikke engang kunde se lannet
på begge sider av fjord-gapet. Vi fikk gå in igjen og ankre for natten.
11. juli 1912.
Neste morgen var det noenlunde siktbart. Vi gikk runt odden
til Hvalross-havn nordenfor. Her lå store hus inne på lann. Det
var den nedlagte stasjonen efter den kjente hvalfangeren M.
Inge-brigtsen, som holt til her noen år.
Hvalross-havn er en grunn bukt, bare en tre-fire favner vann;
fjellvegger med dype huler på sydsiden; god anledning til vann-fylling
inne ved bekken der. Men noen egentlig havn kan det vel ikke
kalles; den er åpen mot øst, så is kan drive in; og østlig storm må
kunne sette svær sjø, når havet er isfritt utenfor.
Mens de andre fylte vann i bekken, gikk Grøndahl, Kåre, og jeg
en tur inover øen.
En jevnt bølgende, naken fjell-slette dekket av løse jordlag. Med
sine avrunnete former minner dette lanskap ikke saa lite om
Sjet-lann.
Men så utrolig øde og golt! En mark fattigere på plante-vekst
har jeg ikke funnet i de nordlige strøk, det skulde da være at de
vulkanske aske-slettene på Jan Mayen var enda gollere.
Bare her og der så vi en blomst eller en fattig plante som hadde
klort sig fast i sprekkene runt de rutene som arktisk mark av løse
jordlag gjerne er sprukket op i. Ellers lå jordmassens overflate
der helt grå og naken.
Swenander og Joh. G. Andersson som unnersøkte øen sommeren
1899 mener at denne påfallende nakenheten skylles den sterke
frostsprengningen som smulrer op det løse fjells overflate til et fint
jord-slam. Dette kan suge i sig meget vann og blir da, særlig ved
sne-smeltningen, seigt flytende, så det kan sige ut for selv svake
skråninger. På denne „flyt-marks" overflate kan flerårige planter
ikke holle sig, de blir trukket ned i den flytende massen. Bare noen
få kan redde sig ved at røttene vokser ut til sidene i enestående
lengde, så de kan svømme ovenpå.
Som av Andersson fremholt er disse flytende jordlag et
fremtredende trekk i øens nuværende overflate.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
