Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Hammerfest til Bjørn-øen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Det kan synes overraskende at noen få års fangst ved Bjørn-øen
skulde kunne minske hvalenes tall i så sterk grad som her skildret.
Men det har nok sin riktighet. Sommeren 1904 var det mange
hval-fangere som holt til nær Bjørn-øen, og det ble gjort et stygt
inhugg i hvalene der det året.
Dertil kommer at den stammen av hval som holt til i det
farvann var begrenset til et mindre felt.
Det var derfor naturlig at Ingebrigtsen alt året efter fant meget
ferre. Og med sin fremragende dyktighet tok han snart det meste
av dem som var igjen.
Men finn-hvalen (også kalt sille-hvalen, Balenoptera musculus) som
han mest fanget, går ikke gjerne meget lengere nord, da den lever
helst av fisk — sill, lodde, osv. — som almindelig ikke går i stimer
lenger enn til et stykke nord for Bjørn-øen, eller stundom nord
mot Syd-kapp på Spitsbergen.
Anderledes er det med blå-hvalen, og også med knøll-hvalen;
de lever helst av smådyr — små krebs-dyr og vinge-snegler — som
fins i store mengder i havets øvre lag helt in i isen.
Da hval-fangsten sluttet i Norge var det derfor ikke underlig at
de hvalfangere som i 1904 og 1905 flyttet til Spitsbergen, fant meget
hval der — særlig blå-hval — og gjorde en stunn god fangst. Men
der ble det også skralt efter en tid, som vi senere skal få erfare.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
