Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND
37
temperaturen er lav nok til å betinge et bre-dekke; den er omkring
—j- 4.3° C.
Efter siste istid kan det ikke ha vært noen større nivå-forandringer
på øen. Merkelig nok er der ikke funnet noen postglaciale
strann-linjer eller andre merker som kan tyde på en stigning efter siste
bre-dekke, i likhet med hvad vi finner i Skandinavien, på
Spitsbergen, og også på Franz Josefs lann og Novaja Semlja.
Denne seneste stigning i disse områder skylles åbenbart at
jordskorpen, som flyter på den unnerliggende smeltede og halvflytende
masse, det såkalte magma, unner is-tiden har vært trykket ned av
det svære isdekkes vekt — på lignende vis som et isflak i Polhavet,
når det belastes på et sted, langsomt bøier sig unner denne last,
intil det kommer ned til den likevekts-stilling som betinges av den.
Det opstår således en senkning av isen på dette sted.
Men fjernes lasten, vil isflaket igjen langsomt rette sig op intil
det når sin oprindelige horisontale likevekts-stilling.
Likeså med jord-skorpen: da det tunge is-dekket forsvant, måtte
lann-platen igjen stige langsomt for å finne sin nye likevekts-stilling,
og denne stigning måtte bli størst hvor bre-dekket hadde hat sin
største tykkelse, gjerne i det indre av lannene.
Da skorpen var avlastet, foruten for bre-dekket, også for meget
morene-materiale som var ført bort av isen, så vilde den stige noe
høiere enn den lå før is-dekket.
Ved dettes tidligere yttergrenser, hvor avlastningen altså blir liten
eller ingen, blir det heller ingen stigning. Da breenes
morene-material for en stor del er ført ut til bre-dekkets rann, eller avsatt
på havbunnen utenfor denne, kan det her, istedenfor en stigning
bli en senkning på grunn av denne nye belastning.
Men til dette kommer enda et annet forholl. Det er sansynlig
at når skorpen i et område trykkes ned ved lasten av bre-dekket,
vil den langsomme forskyvning ut til sidene i det unnerliggende seige
magma, fremkalle en midlertidig stigning av skorpen i de omliggende
områder. Når så lasten fjernes og magmaet langsomt strømmer
tilbake stiger skorpen i det tidligere belastede område, mens den synker
i de omgivende strøk.
På grunn av jord-skorpens stivhet og det unnerliggende
halvt-flytende magmas treghet, må alle disse bevegelser foregå uhyre
langsomt og komme lang tid efter at årsakene, belastning og
avlastning, er begynt å virke. Den langsomme neddukning av lann-flaten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
