Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND
39
vekslende skiferlag, med mellemliggende hårdere lag, og erosjonen
går derfor særlig lett for sig.
Men de således dannede grunne avsatser utenfor strannen, er
ganske smale, og på de fleste steder av kysten går sjøen med dybder
på mer enn 20 og 30 meter nær in til bergveggenes fot.
I Sør-havn er dybden 25 meter mitt i inløpet og omkring 17
meter unner bergveggene på begge sider av dette. Bunnen grunner
op inover til 14 og 12 meter og så til 8 og 7 meter i den innerste
del, før den stiger op til å danne en flat strann unner
bergveggene der.
Disse dybder kan tyde på at havets nivå (strann-linjen) tidligere
har ligget lavere, da bunnen i den ytterste del av bukten ble erodert
ned til de 25 meter vi nu finner. Så er strann-linjen steget
langsomt, og frost-sprengningen i strannen sammen med brenningen har
kunnet virke lengere in, og har da bl. a. dannet de huler ved
fjellveggenes fot som nu fins på mange steder. På vestkysten har disse
endog ett sig langt in unner lannet, som av Holtedahl påvist.
Jan Mayen er en ånnen liten ø i Ishavet hvor forhollene mellem
lann og hav-nivå synes å ha vært noe lignende i postglacial tid.
Nevnes kan også Fær-øene hvor det heller ikke har vært påvist
noen stigning av lannet efter siste is-tid, men snarere en stigning av
strann-linjen.
HAV-STRØMMENE RUNDT BJØRN-ØEN
Strøm- og is-forhollene runt øen har betydning for seilasen dit.
På kartet side 29 er det forsøkt ved piler å antyde de store
trekk i de øvre vannlags cirkulasjon i disse nordlige farvann, slik
som mine unnersøkelser i årenes løp, delvis sammen med professor
Bjørn Helland-Hansen, gjør det sansynlig.
Dette kart sammenholt med dybdekartet side 28, viser hvorledes
vannets bevegelser i sterk grad betinges av bunnens form.
Strømmen viger av hvor der er banker eller endog låve
forhøi-ninger på havbunnen, som kan ligge dypt unner overflate-lagene.
Og hvor der er større senkninger eller bekkener på bunnen, vil
det gjerne danne sig større eller mindre hvirvler.
Over bankene og de grunnere deler av havet har hav-strømmene
gjennemsnitlig liten fart, som antydes ved at det er rumt mellem
pilene, og disse er trukket med tynnere linjer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
