Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Kull-driften på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
KULL-DRIFTEN PÅ SPITSBERGEN 62
Som regel blir ikke denne is liggende lenge, den smelter snart
om sommeren, blir åpen og sprett, så skibene kan komme gjennem,
selv om det er med fare for å få en propelving eller to slått av
mot isstykkene. Og så forsvinner den helt igjen.
Men i enkelte, heldigvis meget sjeldne år (som i 1915 og
tildels i 1916) kan isen holle sig ut for vestkysten hele sommeren,
eller meste delen av den, og kan untagelsesvis rekke helt nord til
nordsiden.
Ut på høsten, som i oktober, kan nokk da skibe løpe den risiko
å bli stengt inne, hvis ismassene fryser sammen. Og de kan bli
liggende der for vinteren, hvilket jo i hvert fall vil si et alvorlig
økonomisk tap, selv om de senere kommer ut uten å ødelegges.
Nu vil noen mene at denne risiko med isen, kan i vesentlig grad
minskes ved å bygge egne sterke is-skuter for Spitsbergen-farten og
med inretning for å skifte propellen, om den blir slått av. Disse
skibe vil jo være betydelig mindre utsatt for å bli hindret fra å
komme in og ut igjen.
Dette er riktig; men det må tas med i regningen, at slike skibe
blir dyre; og de bør ikke være store, da de ellers blir vanskelige
å manøvrere i isen. De trenger derfor høie frakter.
Så kommer det til, at selv om de kan holle det gående lengere
enn andre skuter, så vil de like fullt ikke kunne fare på Spitsbergen
den større del av året. De må da søke ånnen fart, hvor de må
konkurrere med billigere og mer lønsomme skibe.
Slike skuter vil derfor i det hele bli kostbare i drift, og vil
fordyre fraktene på Spitsbergen, selv om de vel bør spare noe ved
mindre assuranse på turene dit.
Det kan menes at det da var bedre å holle sterke isbrytere der,
som kunde hjelpe skutene gjennem isen.
Nu kan isbrytere være meget nyttige hvor det gjeller å bryte
sig in og ut gjennem den faste fjord-is; og derfor kan de hjelpe
med å åpne fjordene tidlig på sommeren; men i drivisen er det
verre. En sterk isbryter kan vel også her være en hjelp for de
enkelte skibe når de følger like efter den. Men er det bevegelse
og press i drivisen, vil den råk en isbryter lager, sige igjen så fort
bak den, at skuten som kommer efter, kan bli sittende eller få
skade.
Når en skal ut, kan dertil komme sjøgangen i isen ute til havs,
hvor ingen isbryter vil kunne hjelpe synderlig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
