Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Spitsbergens tidligere varme klimater og deres årsaker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
SPITSBERGENS TIDLIGERE VARME KLIMATER
De samme arter finnes også tildels i jura- og kritt-lagene i
mellem-Europa, så det ser ut som det dengang kan ha vært liten forskjell i
klimatet i disse forskjellige strøk.
Fra Trias-tiden, som gikk forut for Jura-tiden, er det bl. a.
funnet ben og tenner av forskjellige arter av kjempe-store fiske-øgler
og andre øgler (Ichthyosaurier, Minosaurus, Pessosaurus o. fl.), som
sikkerlig må ha levet i et meget varmt klima.
Fra Kull-tiden enda meget lenger tilbake, er der lag med
planteforsteninger fra en vegetation som synes å ha vært like høit utviklet
som den tids vegetation i Syd-Europa, og det synes å tyde på at
det ikke har vært noen vesentlig forskjell mellem klimatene i disse
to strøk. Vegetationen på den tid besto for det meste av former som
forlengst er helt utdød. Der var Ginkgo-trær, og trær av den helt
utdøde type Cordaites, et høit grenet tre med lange bånn-formede
blader — der var trær av Calamites, som svarer til vor tids
reve-rumper, og av Lepidodendron, som svarer til vor tids kråke-føtter
(Lycopodium) men som da dannet store trær, 30 meter høie. Der
var forskjellige bregne-trær og andre. Disse strøk må den gang ha
hat et fuktig subtropisk klima, som altså var meget nær det samme
som da hersket i Syd-Europa.
Sjt *
Jb
En spør uvilkårlig hvad årsakene kan ha vært til de store
klimat-forandringer som disse levninger fra fortiden bærer bud om. Det er
selvsagt gjort mange forsøk på å gi svar på dette, og mange er de
teorier som er fremsatt til forklaring. Men det er enda ikke
fremkommet noen så vell begrunnet, at den kan anses som tilfredsstillende.
Og skal vi være helt ærlige, må vi tilstå at vi enda ikke vet det.
Mange går ut fra at jordens omdreinings-akse, gjennem alle disse
geologiske tider, har vært omtrent den samme som nu, det vil si at
Nordpolen har ligget stadig på omtrent samme sted.
Unner denne forutsetning har noen ment at ved forandringer i
fordelingen av lann og hav og derved fremkalte forandringer i
havstrømmene, skulde store forandringer i de forskjellige strøks klimater
kunne fremkalles; men dette vilde i hvert fall være aldeles
utilstrekkelig til å bringe temperatur-forandringer av den størrelse som
dem det her gjeller.
Den teori er så blit fremsatt (av Arrhenius) at ved en endring
i sammensetningen av jordens atmosfere, særlig dennes kulsyre-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
