Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75 FRA GREEN HARBOUR NORD GJENNEM FORLANS-SUNNET
vi hverken båten eller fisken igjen mere; han kom ikke op
innenfor horisonten.
Jeg var jo harm for å miste den goe båten.
Så vilde jeg ikke våge en båt til, men tenkte jeg skulde vel
greie’n lell. Jeg rigga til tre parafin-fater og gjorde fast til tre nye
hval-liner, og la klar i en ny båt.
Så gikk vi ut igjen. Ja ha, jeg gjorde fast i en ny fisk, og det bar
ned på samre visen. Den første lina rente ut, og vi lempa det første
fate overbord. Men det bar ned med det akkurat like fort, uten stans
å se. Så rente det ut med den andre lina, og vi lempa det andre
fate, men det gikk like ens, borte var det, ingen stans, og tredje lina
rente ut akkurat like fort som om det ingen fater hadde vært.
Så lempa vi det siste fatet; men jamen gikk det ikke ned like
fort det au; og borte var hval og liner og fater, og vi så ikke
blinken av dem mer. Og heller ikke den hvalen kom op innenfor
synsvidde det vi kunde merke.
Er det ikke mye til kraft i den fisken? Men efter det ga jeg
det op jeg."*)
Dette var de første forsøk i bottlenose-fangst. Men snart ble
det anderledes. Alt året efter (1883) gikk det flere skuter fra Norge
ut på slik fangst, og snart hadde vi her fra lannet en hel flåte av
bottlenose-fangere, som gikk ut hvert år og hadde godt utbytte.
Desuten drev også de fleste sel-fanger-skutene noe bottlenose-fangst
på hver tur.
Senere gikk Markussen, som flere av sel-fanger-skipperne, over
til den lønsomme hval-fangsten som først ble begynt på Finmarken
av sel-fangeren Svend Foyn; og de ble velstående folk alle sammen.
Men nu er det altså slutt med denne hval-fangsten i de nordlige
farvann. Det var mest blåhval, som ble fanget i begynnelsen. Da
det minket med den, tok de gjerne den mindre knøll-hvalen, og
også den store sille-hvalen eller finn-hvalen, som var sterkere men
også magrere, og til dels den lille seie-hvalen.
Først tok det slutt med hval-fangsten på norske kysten, så ble
det dårlig også på Islann, og Færøene, sist her på Spitsbergen, men
nu er også det forbi.
*) Forklaringen til at parafin-fatene ikke kom op igjen var selvsagt den, at så
snart de kom litt ned i vannet, klemte vann-trykket dem istykker. Dertil blir treet,
både i dem og i båten, klemt fullt av vann i alle porer, når det kommer dypt ned,
og det blir så tungt at det synker, og kommer ikke mer til overflaten.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
