Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRA GREEN HARBOUR NORD GJENNEM FORLANS-SUNNET 81
nu bli like fullt hvis denne pålans-sjøen øker. Og av kan vi vel
vanskelig få henne igjen.
Jeg kikker uavladelig ned i maskin-rummet; men gløde-kulen er
enda svart der nede. Maskinisten prøver å starte like vel, gang
efter gang, men tenne vil det ikke. Kåre hjelper med å pumpe in
petroleum mens maskinisten strever med sving-hjulet.
Imens driver „Veslemøy" på tvers for vinnen. Ankeret skurer
bortefter bunnen, det høres som flat, glatt fjell-bunn.
Jeg kan se på lannet hvor fort vi driver, det er ikke langt til
strannen nu. Ikke kan det være mange meterne igjen før hun
hugger. Sjøene har alt vokset sig store.
Der får ankeret tak! Et rykk! Hun tørner op for et øieblikk.
Holler det til han får startet der nede?
Han prøver igjen — om igjen og om igjen — nu gjeller det
sekunder! —
Der smeller en eksplosjon! Flere eksplosjoner! Puff— puff
— Maskinen surrer runt! Jubel!
Propellen blir koblet til. Veslemøy skjelver igjen unner de
taktfaste slag, — og med en usigelig følelse av lettelse styrer jeg utover
fra denne Sann-bukta hvor vi mente det burde være god sann-bunn,
men hvor ankeret hadde funnet harde fjellet.
Imens hiver folkene in ankerne.
Endelig var de oppe. Vi sente et ikke sørgmodig avskeds-blikk
in til den strannen, som kunde ha fått huse os for natten, og
„Veslemøy" kanske for bestandig. — Og så drog vi nordover
Forlans-sunnet for å finne en ny havn, mer i le for sønnen-vinnen.
Sea-horse-bukten så bra ut. Vi gikk in der og ankret. — Svære
flokker av ær-fugl sat langs strannen, og lå i vannet.
Barometret sank stadig, og det øket med vinnen utover natten.
Sjø-rokket gøv bortover vannet. Det var vel den strieste vinnen vi
enda har hat.
Vi lå trygt her i le av lannet. Vistnok dregget Veslemøy ankeret
litt; men det stanset op igjen. — Og om galt skulde være, så bar
det jo her ut fra lann, og vi hadde hele fjorden å drive på, så vi
vilde da få tid til å fyre op før vi drev i lann.
En usigelig koselig følelse er det å krype i en lun køi med en
god bok, mens stormen sliter og uler i riggen der oppe, og vi
ligger trygt i le.
6
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
