Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
slam-eruptioner som ved press av vannet er brutt op nedenfra
mellem stenene, sprekker hvori det er fait ned stener, osv.
Vistnok tar flere av disse de større sprekker i sprekk-rutemarken
som utgangspunkt; men den ofte sprette eller isolerte optreden av
sten-ringene, som ovenfor er omtalt, gjør slike forklaringer
usan-synlige.
Av de teorier som bygger på frost-virkninger har vel den som,
så vitt jeg vet, først er fremsatt av Bertil Högbom (i 1910 og 1914)
funnet mest tilslutning.
Högbom går ut fra at den stenkantede rute-mark („Steinnetze"
som han kalier det) alene kan optre hvor den flate mark er dannet
av en blanning av større og mindre stener sammen med vann-holdig
finere grus eller leraktig jord-masse. Han tenker sig da at ved
denne vann-holdige masses utvidelse unner frysningen presses
stenene sammen i ringer, som så tilslutt igjen forenes til et netverk og
danner rutene.
I dette blannede materiale skulde frosten ha en sorterende
virkning, hvorved de større stener blir skilt ut av massen til å danne
disse ringene. Hvordan Högbom tenker sig dette skal jeg ikke
gå nermere in på, da jeg ikke anser forklaringen for
fyldest-gjørende :
For det første fordi sten-ringene og et begynnende sten-netverk
også finnes i ur og sten-mark hvor der ikke er finere vanholdig
materiale av grus eller slam. De er altså ikke begrenset til slik
mark med blannet materiale som han forutsetter.
For det annet, hvis hans forklaring er riktig, måtte vi vente å
finne sten-ringer og sten-netverk overalt på Spitsbergen hvor
marken består av slikt blannet materiale, og er så flat at jord-lagenes
bevegelse ikke kan forstyrre dannelsen. Men dette er ikke tilfelle.
Både på Spitsbergen og på nordkysten av Sibirien har jeg funnet
gamle flate terrasser med dype lag av blannet materiale, uten
antydning til slike sten-ringer eller stenkantet rute-mark.
Efter de iakttagelser jeg har kunnet gjøre her på Forlannet
ten-ker jeg mig at sten-ringene og den stenkantede rute-mark må
dannes omtrent på følgende måte:
Hvor fjellets overflate er sprengt i stykker av frosten og er
dekket av et tykkere eller tynnere lag av større og mindre stener, vil
sneen unner smeltningen bli liggende lengere utover sommeren i
forskjellige fordypninger. Ved å holle stenene våte langs kantene og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
