Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
mens det blir tørrere og følgelig mindre frost-sprengning nær de
grovstenede ringene. Det finere materiale som dannes der vil lett
vaskes bort av rennende vann mellem stenene.
Ved den stadige frost-sprengning kan gropene i tidens løp bli
helt fylt av grus og leraktig jord-masse.
Det er også tenkelig at en del fint materiale kan tilføres utenfra
ved vann og vinn, og avsettes i disse groper. Men dette synes
ikke som regel å være av stor betydning, da det i den fine
jordmasse i rutene ofte er inblannet korn og stener så store at de
vanskelig kan være ført av vann eller vinn.
Desuten viser jo ikke breene eller snedekket i disse strøk så
store støv-lag at vinn-transporten kan tenkes å bli noen vesentlig
faktor i den forbinnelse det her gjeller.
Når de runne jord-masser i ringene utvider sig unner frysningen
og presser mot stenene omkring, vil det radiære side-trykk bli
sterkest i mitten av massen, som her må heve sig opad i retning av minst
motstann, og den vil da hvelve sig utover mot sten-ringene omkring,
og får utseende av en grøt eller deig som eser ut over sine bredder.
Ved den fortsatte smulring av stenene kan grus- og jord-massene
vokse til nesten helt å dekke sten-ringene omkring, som blir liggende
i fordypninger mellem disse hvelvede jord-masser. (Se billedet side
VIII a.) Det vil da også samle sig grus og finere masse mellem
stenene i ringene. Dette var tilstannen hvor vi først kom i lann in
for Richard’s Lagune (se side 51).
Ved videre smulring av stenene og økning av jord-massen kunde
en tro at sten-ringene til slutt vilde bli helt dekket av et
sammenhengende jevnt grus- og jord-lag, og vilde efterhånnen helt forsvinne
fra overflaten.
Men dette blir hindret av frostens eller telens evne til å „skyte
op" stener av jordbunnen. Dette velkjente fenomen skylles ikke
som mange tror, side-trykket i jordbunnen fremkalt ved frysningen.
Forklaringen må vel hellere søkes i det forholl at stenene er
bedre varme-ledere enn de løse jordlag, hvad enten disse er
vas-trukne eller ikke.
Når frosten setter in og jordbunnen langsomt avkjøles fra
overflaten nedad, vil kjølingen trenge hurtigere ned gjennem stenene som
ligger i jorden enn gjennem de løse lag på sidene.
I sine nedre deler blir derfor stenene kollere enn omgivelsene;
og vann-dampene i de porøse jordlag vil slå sig ned på deres unre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
