Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
kraften; ellers måtte en helst vente at stenene, som er spesifik
tungere enn de løse jordlag, eller det bløte, vann-holdige mudder,
skulde i tidens løp synke ned gjennem disse løse lag, eller mudderet.
Ikke desto mindre kan en, f. eks. i nord-Sibirien, se svære stener
ligge oppå jordbunn, som endog består av bløt leraktig masse.
På sletten in for Sann-bukten syd på For-Iannet, kunde vi på
et lite område se alle de her beskrevne stadier i sten-ringenes og
den stensatte rute-marks utvikling, fra fordypningene — med finere
grus i mitten — på overflaten av kalk-fjells-ryggen. Få meter
derfra, på siden av ryggen (se billedet s. VI a), var fjellet dekket av et
lag med løse til dels grove stener, hvor det var mange fordypninger
med sten-ringer omkring; disse kunde ligge mer sprett, men litt
lengere fra den faste fjell-ryggen også tettere, så de dannet mer
sammenhengende nett-verk.
Få meter derfra ved rannen av denne sten-marken, var
stenringene fylt med bløt leraktig mudder, og vi kom over til den
almindelige sten-kantede rute-mark. Rutene var her blit strukket
langaktige ved markens flytning, som straks skal omtales (se billedet
s. VII a).
Det forekommer mig at dette område demonstrerer så klart
utviklingen av denne eiendommelige mark, at det ikke kan være tvil
om hvordan den dannes.
Foruten i stenmark opståt ved frost-sprengningen av berget på
stedet, kan sten-ringer selvsagt også dannes i mark av
morenemateriale, og vi kan da finne sten av forskjellige bergarter i ringene.
De gunstigste kår for dannelse av ringene vil det være hvor
bergflaten oprindelig bare er dekket av et tynt lag av løse stener,
så berget selv kan danne unnerlag for de sne- og is-flekker, eller
grus-flekker, eller også vann-pytter, som først begynner å danne
ringene. Er det derimot et dypt sten-lag til å begynne med, vil
vannet lett sige ned mellem stenene, og blir ikke stående i gropene.
Unnerlaget kan selvsagt også dannes av lag med finere materiale
som holler på vannet, og som særlig når det er frosset, har samme
egenskap som et unnerlag av fast berg.
Ved at de grovere stener i lag av blannet grovere og finere
materiale, blir „skutt op" av telen til overflaten, kan det også der i
tidens løp dannes sten-ringer og stenkantet rute-mark.
I den flate fjæren ved Murray-pynten så jeg, som tidligere
omtalt, runne vann-pytter omgitt av grus- og sten-voller. (Se billedet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
