Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
101 OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
den danner en grøt som ved tyngdekraften alene siger langsomt
utover de svakeste skråninger, og kan føre også grovere stener med
sig, som vi så på Bjørn-øen (s. 14).
En fulstendig gjennembløtning av de øverste smeltede jordlag,
bl. a. unner sne-smeltningen, vil lettes derved at jordbunnen unner
er frosset, og da smelte-vannet ikke kan sige dypere enn til telens
overkant, må det bli i de øvre lag.
Men bevegelsen fremkalles ikke bare på denne vis. Jordbunn
som ikke er meget vann-holdig, og som er dannet av grus eller
endog grovere kis, ja tilmed sten-mark og ur, kan bevege sig utfor
slakke skråninger.
Som det særlig av B. Högbom er klart fremholt kan det ikke
være tvil om at det er selve frostens virkninger i forbinnelse med
tyngdekraften, som her er av vesentlig betydning.
En plastisk masse vil i tidens løp sige utfor selv de svakeste
skråninger; men er massen mer grovkornet, eller for lite vannholdig,
så friktionen mellem kornene blir større enn tyngdekraftens komponent
langs skråningen, vil den ikke komme i bevegelse uten det kommer
en ånnen kraft til som overvinner friktionen og flytter på kornene.
En slik kraft frembringes ved frosten.
Allerede ved frysningen av vannet mellem kornene i grusen,
stenene i kisen osv. vil det opstå bevegelse i massen. Ved vannets
utvidelse idet det fryser til is, skyves kornene eller stenene fra
hverandre. Da motstannen er minst utover skråningen vil flytningen
ha tilbøielighet til å bli størst i den retning.
Når vannet igjen trekker sig sammen ved smeltningen, vil de
korn og stener som er skjøvet utover skråningen ha mindre
tilbøielighet til å trekkes tilbake, enn de som er skjøvet opover.
Denne bevegelse utfor vil også i betydelig grad lettes ved det
mellemliggende vanns utvidelse unner frysningen, hvorved partiklene løftes
noe op fra de unnerliggende. Ved sammentrekningen av vannet unner
smeltningen vil de synke ned igjen litt forskjøvet i skråningens retning.
På denne vis vil det bli et lite skubb utfor av hele massen som
vil gjenta sig for hver frost og tø. Den således opståtte
sidebeve-gelse må bli størst i overflaten hvor den vertikale bevegelse for
hver frysning er størst, og den vil avta jevnt nedover mot det stadig
frosne unnerlag.
Bevegelsen vil, så vitt jeg skjønner, kunne bli meget øket ved
dannelse av islag i den porøse jordbunn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
