Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
103 OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
EROSJONEN OG LANN-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
Av hvad ovenfor er sagt må det fremgå at hvor sne-dekket
ligger tykt og jevnt vil det beskytte fjell-overflaten mot de hyppige
temperatur-skiftninger og følgelig mot frost-sprengningen.
Hvor derimot sne-dekket er tynt og ujevnt, hvor vinnen feier
bort sneen i flekker som blir tidlig bare om våren, og hvor sneen
blir liggende igjen flekkevis sommeren utover, der vil sneen få en
sterkt eroderende virkning ved å øke frost-sprengningen.
Vi vet jo i Norge at i vintere med lite sne-fall og meget barfrost
blir markene mer opsmulret av frosten enn i sne-vintere.
I strøk som nord-kysten av Sibirien, hvor nedbøren er liten,
har frost-sprengningen volsom virkning på fjell-overflaten. På
Spitsbergen er sne-fallet større, men heller ikke der stort, og så feier
de volsomme vinnene sneen bort flekkevis, og hjelper
frost-sprengningen til å virke.
De sedimentære bergarter som for det meste danner overflaten
her, er også sterkt påvirkelig av frosten og smulrer hurtig unner
dens arbeide.
Sne-flekkene som blir liggende utover sommeren, virker, som
vi har set, på unnerlaget mest ved frostsprengningens opsmulring
av stenene, men også ved utvidelsen til sidene av den frysende
våte sne-masse.
Denne sne-flekkenes dobbelte eroderende virkning på unnerlaget
er i smått netop den samme som de større sne-fonners og breenes,
som danner botnene eller de kjelformete hulningene og dalene i
fjellene, og som er begynnelsen til all bre-erosjon.
På Spitsbergen treffer vi overalt botten-erosjonen fra de høieste
fjell til havets nivå, i alle trinn — fra den lille sne-flekk eller
fonn som eter sig en grop i fjell-skråningen til den modne
botten-bre som har gravet den store botten, med de stup-bratte bergvegger
runt — og videre til det trin hvor de forskjellige botner langs en
fjell-skråning har vokset sig sammen, og breene danner et
sammenhengende bredekke, — og botnene har ett sig bakover tvers igjennem
fjell-kammene til å danne smale eller brede daler gjennem disse.
Billedet side 88 viser de begynnende trin i denne sne-fonnenes
erosjon. Sne-flekkene i sine groper på den flate mark, de små
fonnene i fjell-skråningene som begynner å danne botner, og endelig
sneen i kløftene som eter disse dypere og videre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
