Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Om overflate-formene på Spitsbergen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 114
OM OVERFLATE-FORMENE PÅ SPITSBERGEN
Grønlann, i noen grad på Islann, jeg har kunnet påvise spor på
Sjetlann, der er også antydninger i Skotlann, derimot ikke lenger
syd i Europa eller i varmere strøk.
Var en slik forklaring riktig måtte en jo vente å finne den
bredeste strann-flat med skjær-gård, hvor den gamle eroderte lann-flate
skråner langsomt ut i havet som langs Skandinaviens sydlige kyster;
mens den burde bli ganske smal hvor lann-skråningen går bratt i
havet som på Norges Vestkyst, og nordlige kyst ut for Nordlann.
Men forhollet er jo netop det omvente.
At en slik forklaring ingen vei vil føre på Spitsbergen, må vel
være inlysende efter hvad som her tidligere er beskrevet.
En eiendommelig forskjell mellem strann-flaten på Spitsbergen og
i Norge er at den i Norge vesentlig er knyttet til skjærgården, mens
det på Spitsbergens vestkyst er lite skjærgård, og strann-flaten danner
sammenhengende sletter langs kystene. Denne forskjell må skylles
bergartene, som langs norske kysten for det meste er grunnfjell,
granitter, krystalinske skifere og andre motstans-dyktige bergarter,
mens de på Spitsbergen i stor utstrekning er meget løsere avleiringer
som aldrig danner noen nevneverdig skjærgård.
På Spitsbergens nordvestlige hjørne, hvor det er granitter og
gneis-granitter, er det derimot en begynnende skjærgård i
Danskeøen, Amsterdam-øen, Norsk-øene osv., men strann-flaten er meget
smal.
GAMLE STRANN-FLATER
På flere steder på Spitsbergens kyster finner vi levninger efter
ialfall en gammel strann-flat, som ligger betydelig høiere enn den
ovenfor omtalte. Mest iøinefallende er denne in for Quade Huk på
Brøgger’s Halvø (se billedet s. 123). Kommer en seilende gjennem
Forlann-sunnet eller in mot Kongs-fjorden kan en ikke ungå å bli
opmerksom på denne merkelig horisontale slette som strekker sig
tvers over halvøen foran Schetelig’s Fjell og Kiær’s Fjell, og som
slutter tvert av i lodrette vegger langs ytterkanten (se neste kapitel).
Rannen av denne slette ligger efter Isachsen’s kart litt unner 200 m.’s
høide, og dens merkelig flatt avhøvlede overflate stiger ganske jevnt
inover til henimot 250 m. ved foten av fjellene innenfor; altså netop
på lignende vis som den almindelige, lavere strann-flat, og den svære
sletten på Bjørn-øen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
