Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
119 KROSS* FJORD OG KONGS FJORD
Dypest et bunn-lag med temperaturer over 0° C. stigende til
1,2° C. i 240 meter og saltholdighet op til 34,84 promille i denne
dybde, påfallende lik det vann vi fant nær bunnen i Is-fjorden, og
som åbenbart strømmer in dit langs bunnen over terskelen fra
kystbanken utenfor.
Så var stasjonen ferdig, og det bar videre til havs.
Men vinnen hadde nu frisket meget; sjøen var blit ganske stor,
og „Veslemøy" satte nesen unner så hun tok vann in over baugen.
Det var ikke lett å arbeide med så megen hiving. Å ta temperaturer
og vann-prøver gikk vel enda; men analysene kunde ikke gjøres. —
Vinnen frisket stadig. — Det var vel bedre å vente, kan henne?
Det vilde bli mer tilfredsstillende arbeide av det i roligere vær, og
så leter jo denne sjøen og hivingen ganske meget på alle greiene.
— Altsaa sett kurs in mot lann igjen.
„Veslemøy" skar villig runt; og inover bar det på ny. Men vi
var kommet langt ut; det tok flere timer å nå in igjen, enda vi
plasket ivei med syv-otte mils fart. Ærgerlig å gi op så meget;
men derinde er det jo arbeide med å unnersøke fjord-vannet, som
også skal gjøres.
Vi søkte op mot Kross-fjorden. I syd lå Vogel Huk, nord-ennen
av Prins Karls Forlann, og vente sin skarpe odde mot os. I et
blålig-violet skjær svømmet den i fjerndisen over den store bølgende
hav-flaten, hvor kammene brøt hvite her og der bortefter.
Det var noe i omrisset som minnet om Capri, fjell-sidene steg
like djervt op av sjøen. Og tankene varmer sig ved gamle minner
fra Lava-øen der syd i Middelhavet, mens jeg sitter ved roret og
styrer den luvgjerrige og uregjerlige „Veslemøy" bort over de
rullende vann-ryggene som nu og da senner en sprøit in over dekket.
Der topper en svær sjø forut. Hardt op med roret! Hun faller
av, og brottet faller matt unner baugen. —
Ja, dengang var det ungdom og vår i syden! Men dette er ikke
Middelhavet. Her er det vinter. Fjellet er øverst hvitt av ny-sneen.
Vinnen suser isnende kall gjennem rigg og klær. Den bleke
solen står uten makt i det kalle sløret over fjell-rekken der i nord.
Den kan ikke engang minne om varmen. — Foran ligger is-lannet.
Her ser vi en stor del av denne kysten. — Det er lannet med
„De Syv Isfjell" (d. e. de syv breer) vi har der nordefter. Bre efter
bre glir mektig i jevn skråning mot havet fra det sammenhengende
bre-dekke over høi-lannet innenfor —• et is-laken over daler og sletter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
